- Oppi alt det forferdelige så vi et lys i enden av tunnelen

I 2001 ble familien min faddere for første gang til en gutt fra Burundi. Det var mamma sin idé og pappa og storebroren min, Emil, syntes det hørtes veldig bra ut. Emil var veldig engasjert i ordningen og han var glad for at fadderbarnet vårt kunne få en fremtid på grunn av oss.

I 2011 ble Emil (15) drept på Utøya og til begravelsen hans opprettet vi et fond slik at de som ville gi oss gaver, heller kunne gi noe til SOS-barnebyer. Pengene som blir gitt til Emil sitt minnefond går til en barneby i Juliaca, Peru.

I 2012 bestemte vi oss for å dra å besøke denne barnebyen sammen med SOS-barnebyer. Vi fikk se hva pengene hadde gått til og hvilke muligheter barna som bor i barnebyen fikk på grunn av oss. Vi fikk også hilse på fadderbarnet til kjæresten til Emil, han bodde i et av husene i barnebyen som ble kalt "Casa de Emil".

Det er fremdeles folk som gir penger til fondet, etter store bursdager eller andre feiringer er det mange som vil at gavene skal gå til SOS-barnebyer og det synes jeg er flott. Etter at Emil døde har jeg vært veldig takknemlig overfor SOS-barnebyer og fadderordningen deres. Oppi alt det forferdelige så vi et lys i enden av tunnelen, vi har hjulpet til sånn at mange fantastiske barn har et sted å bo og en framtid. Når man har en mulighet til å hjelpe andre på den måten så er det ikke tvil om hva man skal gjøre. Jeg er sikker på at det er det Emil hadde gjort også.


Les mer om familiens engasjement og reisen til SOS-barnebyen Juliaca i Peru.