Faser ut barnefadderskap

SOS-barnebyer i Norge har startet prosessen med å overføre faddere fra barnefadderskap til et generelt fadderskap som støtter SOS-barnebyers arbeid over hele verden. De første fadderne har allerede fått brev om endringene.

– Verden er i stadig endring, og for at vi fortsatt skal kunne gi riktig hjelp og støtte til så mange barn som mulig, går vi nå bort fra fadderskap for et barn eller en barneby. Det gjør vi av hensyn til barnas beste, for å sikre at våre tiltak blir mest mulig hensiktsmessige og for at vi skal få størst mulig effekt av de pengene vi samler inn, sier Sissel Aarak, generalsekretær i SOS-barnebyer.

Fremdeles viktige for barna

For de barna som bor i en av SOS-barnebyers fosterfamilier, får dette ingen praktisk betydning – de vil få den samme gode omsorgen og oppfølgingen som før. De som i dag er faddere for et barn, vil heller ikke merke så stor forskjell annet enn at de ikke lenger vil få sommer- og julebrev med oppdatering om fadderbarnet og livet i barnebyen. Som SOS-fadder vil de fremdeles bidra med et fast månedlig beløp, og dette bidraget vil fremdeles være like viktig for å sikre flere barn en trygg og stabil oppvekst. Alle vil også få jevnlige oppdateringer fra SOS-barnebyer som viser resultatet av støtten de gir, forsikrer Aarak.

– Fadderne våre er svært viktige for at vi skal kunne fortsette støtten til SOS-barnebyers arbeid over hele verden. Jeg vet at for mange av dem har nettopp muligheten til å støtte ett enkelt barn, vært en viktig grunn til at de har valgt å støtte akkurat oss. Heldigvis viser de fleste av tilbakemeldingene så langt at fadderne forstår at dette er nødvendig, og stoler på at vi gjør det som er best for barna.

Hensyn til barnas personvern

Det er flere viktige grunner til at SOS-barnebyer i Norge nå går bort fra barnefadderskap. Stadig flere land får strengere retningslinjer for personvern, og tillater ikke lenger at bilder og personopplysninger om barn blir delt på den samme måten som før.

– I tillegg må vi ta hensyn til at den teknologiske utviklingen gjør at fadderbarn risikerer å finne igjen bilder eller informasjon som har blitt delt på nettet. Vi ber alle faddere om å ikke dele noen av den informasjonen de får, men det kan skje likevel. I tillegg kan både faddere og fadderbarn følge seg presset til å ha kontakt på Facebook, Snap eller andre kanaler. Selv om det kun gjelder noen få, er det en risiko vi mener vi ikke kan ta.

Mer forebygging

Et annet viktig poeng er utviklingen av SOS-barnebyers ulike tiltak rundt om i verden. En stadig større satsning på forebygging, betyr at de fleste av barna som får støtte bor i sin egen familie – og ikke i en SOS-familie. SOS-barnebyers fosterfamilier blir også i større grad brukt som midlertidige fosterhjem, mens den biologiske familien får hjelp og støtte slik at de selv kan ta seg godt av barna sine.

– Det beste for barn er å vokse opp i sin egen familie, derfor jobber vi mye med å styrke hjemmeforholdene slik at barna kan bli gjenforent med sin biologiske familie.  For disse barna vil ikke fadderskap være aktuelt. Vi mener det er til det beste for barna at de blir behandlet likt og at ingen har egne faddere, sier Aarak.

Bedre tiltak for barna

En del av SOS-barnebyers internasjonale strategi er «å snu makta». Det betyr blant annet at avgjørelser om utvikling av tiltak og satsningsområder skal tas av dem som jobber tettest på barna og familiene, og som best kjenner utfordringer, behov og muligheter lokalt. Store deler av fadderbidragene til barnefadderskap er øremerket bestemte programmer. Det gir mindre fleksibilitet til å kunne snu seg rundt og sette inn innsats der behovet er størst, forklarer Aarak.

– Vi kan ikke fortsette å samle inn penger til tiltak giverne ønsker å støtte, vi må gjøre det ut fra hva som er behovet og best for barna. Våre dyktige kollegaer på bakken trenger å ha fleksibiliteten til å kunne endre programmene ut fra hva familier og lokalsamfunn trenger. Det vil gjøre programmene våre mer kostnadseffektive, og vi vil nå ut til enda flere barn med enda bedre målrettede tiltak. Vi har jo også et ansvar overfor våre givere å bruke de midlene vi samler inn på best og mest mulig effektiv måte, det vil endringen av fadderskapsordningen bidra til, avslutter Sissel Aarak, generalsekretær i SOS-barnebyer.