Barne- og familieministeren: – Helt fantastisk når barnevernet blir et støtteapparat og ikke en trussel

– Vi har opplevd barnevernet som et stress og en trussel. I fem år har vi vært gjennom alle typer tiltak, men alt vi gjorde ble feil.

Ordene kommer fra en mor i en familie som har strevd med ulike utfordringer. Økonomien var ikke på stell, huset de leide var falleferdig, flere av de fem barna ville ikke på skolen og bekymringsmeldinger kom inn fra ulike hold. Denne familien ble for to år siden med i SOS-barnebyers pilotprosjekt «Familiepartner», som de siste to årene blant annet har vært prøvd ut i Øvre Eiker kommune. «Familiepartner» skiller seg fra andre barnevernstiltak på flere måter. I stedet for at foreldrene må møte opp på et kontor flere ganger i uka, kommer familiepartnerne hjem til dem. Familien skal oppleve at de får hjelp på sine premisser, av mennesker som bryr seg og har god tid til å vise det i praksis.

– Vi føler vi har fått mer hjelp fra familiepartnerne enn det vi fikk alle de fem første åra i barnevernet. Det er som natt og dag. Familiepartnerne har hjulpet oss fra dag én, og har spurt oss: «Hva trenger dere?». De så oss ikke bare for det som var skrevet på papirer og alt sånt, men lurte på hva vi hadde behov for og begynte der. Så har de bygget videre derfra, forteller far.

– Vi har gått fra å være noen som var redde for barnevernet, til noen som åpner døra til hjemmet vårt og sier: «Hei, bare kom inn!».

Rørt minister

For denne mammaen og pappaen ble deltagelsen i pilotprosjektet og møtet med familiepartnerne Laila og Thomas, et vendepunkt. Og selv om det er skummelt å fortelle sin historie og blottlegge egen sårbarhet, kjentes det veldig viktig for dem å gjøre nettopp det da barne- og familieministeren var på besøk. Kjersti Toppe tok nemlig turen til Øvre Eiker for å se på muligheten for om «Familiepartner» er et tiltak flere kommuner skal få prøve ut.

– Det virker på meg som at «Familiepartner» blir en måte å jobbe på, som gjør at du får fokus på det hjelpende barnevernet som foreldrene ser på som et støtteapparat og ikke som en trussel. Det er det aller viktigste, og helt fantastisk, sa Toppe da hun hadde hørt foreldrenes erfaringer.

– Det er veldig rørende å høre dere fortelle. Ikke minst resultatene, at dere sier rett ut at familiepartnerne var med å få jenta deres tilbake på skolen igjen etter fire år. Det betyr så enormt masse. Jeg har veldig tro på dette foreldrestøttende arbeidet – å komme inn tidlig nok og hjelpe familier som av ulike grunner har det veldig strevsomt når ungene er små. Det kan være ulike årsaker til det, sa Toppe.

Maktbalanse

Formålet med «Familiepartner» er å gi et lavterskel tilbud til familier som allerede er i barnevernet, men hvor barnevernet dessverre oppleves som alt annet enn en alliert. Thomas og Laila, familiepartnere i Øvre Eiker, forteller at det for dem er viktig å starte med blanke ark, når de besøker en familie for første gang.

– Vi har alltid barnets beste i fokus og har lest alle papirene, men vi kommer hjem til familiene med et åpent sinn. Målet er å høre hva de selv tenker, og hjelpe til med helt konkrete ting som demper stress. Når det ikke er like store bekymringer, er de mer mottagelig for veiledning, sa Thomas i sin presentasjon for statsråden.

Hjemmebesøk, og at de har hatt så god tid til å følge opp familiene med fokus på praktisk hjelp, mener Thomas er viktige årsaker til at «Familiepartner» fungerer så bra.

– Når vi er på besøk hjemme hos familiene, er det vi som er gjester. Det gjør noe med maktbalansen og er utelukkende positivt. Samtidig får vi se at det tross alt er veldig mye som fungerer. «Familiepartner» er en veldig relasjonell tilnærming, og trygghet gir ærlighet, mener Thomas.

Finnes lite forskning

Toppe påpekte at det finnes liknende typer tiltak i ulike kommuner rundt om i Norge, men nikket erkjennende til at disse tiltakene ofte er rettet mot familier før det har gått så langt som at barnevernet er koblet inn. Pilotprosjektet har derimot rettet seg mot familier med store belastninger som står i fare for omsorgsovertakelse.

– Dette barnevernstiltaket er utviklet etter en modell fra SOS-barnebyer i Finland og tilpasset norske forhold. Det likner mye på hvordan SOS-barnebyer jobber ute i verden: Det handler om å styrke familier og gi de forutsetninger til å kunne gi barna sine en best mulig oppvekst. Det er mange norske kommuner som gjør mye bra på barnevern, men problemet er at det omtrent aldri er testet effekt av tiltakene vi bruker i en norsk kontekst.

Det sier tidligere barnevernspedagog og nå prosjektleder i SOS-barnebyer, Bente Jørgensen. Hun forklarer at uten en effektstudie, er det veldig tilfeldig om andre får med seg positive erfaringer fra ulike barnevernstiltak. Noe av det unike med «Familiepartner» er nemlig at piloten har blitt fulgt tett av forskere fra OsloMet.

– Målet er å få finansiert «Familiepartner» i mange nok kommuner slik at man for første gang kan få en effektevaluering av et norsk barnevernstiltak. På den måten kan gode erfaringer spres til hele landet, og flere omsorgsovertakelses forebygges, sier Jørgensen.

Statsrådens «egne familiepartner» ble avgjørende

Dette lovet Toppe å ta med seg videre i sine vurderinger i utviklingen av norsk barnevern. Det var liten tvil om at statsråden var beveget etter møtet med foreldrene som hadde deltatt i pilotprosjektet.

– Jeg må bare si det: Dere har fem unger, jeg har seks unger. Jeg identifiserer meg! Nå som jeg er statsråd sier folk at det nok er veldig travelt. Da må jeg bare si at det var veldig mye travlere da jeg hadde små unger. Jeg husker jeg våkna om morgenen og grua meg til dagen, for jeg hadde ikke armer nok. Det er noe med respekten for omsorgsarbeidet. Jeg kjenner meg igjen i det å ikke fungere som en vanlig kjernefamilie. Med fem og seks barn fungerer man på en annen måte, men samtidig fungerte vi jo.

For statsråden ble hennes egen mamma redningen da hun hadde små barn.

– Jeg hadde min egen lille familiepartner, for jeg hadde en mor som kom hver morgen og hjalp meg med å få ungene mine i skole og barnehage. Ellers så hadde ikke jeg visst mine arme råd. Nå skal ikke jeg si at jeg har de samme erfaringene som dere, men alle familier kan oppleve tider med utfordringer. Jeg synes vi skal ha en raushet i samfunnet for at ikke alle er helt like og trenger lik hjelp, og det er familiepartnerne tydelige på – at det skal være på familiens premisser. Det er veldig fint at dere er så bevisste på å spille på familiens egne ressurser som alle familier har. 

Så imponert var barne- og familieminister Kjersti Toppe over «Familiepartner», at hun dagen etter besøket i Øvre Eiker trakk det frem på talerstolen i Stortingets spørretime. Hør hva Toppe sa her.