– De er utslitte, og du kan kjenne sorgen de bærer på

Estimatet fra Euro-Med Monitor er at 25 000 barn har mistet enten en eller begge foreldrene sine siden krigen startet. Tusenvis av disse barna blir tatt vare på av utvidet familie, men noen står også helt alene tilbake. Uten foreldre, søsken eller slekt.

– Det er umulig å si hvor mange barn som er helt uten omsorgspersoner, men vi snakker om hundrevis. Dessverre har ingen organisasjoner mulighet til å gå ut i felt og gjøre vurderinger. Vi prøver å identifisere tilfeller, men det er ikke lett med begrenset transport og den store risikoen for luftangrep.

Det forteller en av de erfarne medarbeiderne våre ved SOS-barnebyen i Rafah sør i Gaza. Vi har valgt å ikke navngi medarbeideren vår av hensyn til sikkerhetssituasjonen. Han forteller om lidelsene lokalbefolkningen i Gaza opplever, og hvordan SOS-barnebyer i samarbeid med partnere så langt har fått ansvar for å ta vare på 55 barn helt uten familie.

– Til nå har fem av disse kommet frem til oss. Alle er under ti år, siden vi har spesialisert oss på å jobbe med de yngste barna. De fem barna har mistet alle familiemedlemmer og er svært traumatiserte. Det er blant annet en jente på tre år som ikke snakker i det hele tatt. Vi gjør vårt aller beste for å møte behovene deres. Sørge for mat og ivaretakelse av deres psykiske helse, sånn at de skal være i stand til å takle situasjonen de har havnet i. Noen av barna har kommet med brannsår over hele kroppen. De har fått behandling av en av legene ved sykehuset, og deres fysiske helse er nå bra. Den fysiske lidelsen deres er over.

Funnet alene på et kontrollpunkt

Han forventer at antallet barn uten omsorgspersoner vil øke og øke den nærmeste tiden. Noen er på sykehus, noen har søkt tilflukt blant andre fordrevne og noen lever på gata.

– Det er utfordrende. For eksempel denne tre år gamle jenta. Hun var på et kontrollpunkt helt alene, og en ambulanse tok henne med til et sykehus. Vi har ingen informasjon om denne jenta, så det vil bli vanskelig å finne familien hennes. Men, vi jobber kontinuerlig med å finne dem. Vi samarbeider med partnere for å identifisere barn som er alene, og se om det er mulig å finne familiemedlemmer. Vi har jobbet med å gjenforene mange barn med slekt eller utvidet familie, men vi har mistet kontakten med mange underveis. Noen er nå døde.

Samtidig som antallet barn uten omsorg stiger, strever også de som har tatt til seg barna etter drepte familiemedlemmer. Nøden er enorm. Med liten mulighet til å kunne ivareta barna til sine avdøde slektninger, søker de hjelp hos SOS-barnebyer.  

– De klarer ikke møte disse barnas behov, overalt i Gaza lider mennesker. Vi prioriterer å støtte familie og slekt med kontanter, medisinsk hjelp og andre nødvendigheter, for å forhindre at disse barna opplever å miste det de har igjen av familie. 

– Når de får pengestøtte, er det noen mulighet for å få tak i mat? Hva kan de kjøpe?

– Penger kan dekke noen av deres grunnleggende behov, som at de kan få tak i telt til å sove i og ved til brensel. Men, veldig mye er rett og slett utilgjengelig på Gaza. Det finnes nesten ikke mat, ingen matbutikker. Uansett om du har penger eller ikke, er alle i den samme situasjonen der. Så folk er avhengig av FNs matutdeling for å overleve, hvor man kan få en boks med bønner eller kjøtt per dag. Men, vi trenger penger for å gi folk penger. Vi trenger hygienesett og matkuponger, alt dette er ikke tilgjengelig på markedet. Nå er alle mennesker på Gaza avhengig av donasjoner fra mange organisasjoner.

Utslitte barn

Den vedvarende bombingen av Gazastripen siden oktober, har tatt livet av 25 000 sivile ifølge palestinske helsemyndigheter. 10 000 av disse er barn. Krigen har ført til en enorm masseflytting av mennesker. Nesten hele befolkningen på mer enn to millioner mennesker er nå i og rundt Rafah, sør på Gaza.

– Tusenvis på tusenvis av mennesker går i gatene. De starter sin jakt etter vann og mat grytidlig om morgenen. Sjekker markedet og stiller seg i kø hos FN. Alt som har med vann- og sanitærsystemer å gjøre er totalt ødelagt. Kapasiteten i infrastrukturen er sprengt. Og så er det selvsagt bombene. Du hører flyangrepene hver eneste dag. Og lyden av skuddvekslinger. Med en gang du går ut, er det som du er i en annen verden. Det er ikke den normale verden som vi pleide å leve i.

– Kan du beskrive den generelle situasjonen for barn som lever i dette miljøet?

– Ingen tar vare på dem. De må hjelpe familien sin med å overleve. De starter tidlig om morgenen, prøver å fylle vanntanker, finne mat eller penger. De er utslitte, og du kan kjenne sorgen de bærer på. De har nesten ikke klær. Vi må få slutt på denne lidelsen.