Hvordan er det å være barn i 2023?

Store klimautfordringer fører til ekstremvær og naturkatastrofer, tørke og flom, som igjen fører til sultkatastrofer, og millioner er på flukt fra krig, konflikt og katastrofer. 

• 220 millioner barn er uten eller risikerer å miste omsorg.
• 450 millioner barn bor i en konfliktsone, enten i krig eller langvarig væpnet konflikt.
• 75 millioner barn har mistet den eller de som står dem aller nærmest på grunn av krig og konflikt.
• Én milliard barn lever med høy risiko for å bli negativt påvirket av klimaendringer.
• Over halvparten av verdens barn har opplevd en eller flere former for vold, i eller utenfor hjemmet.

Barn over hele verden er berørt, og det får enorm påvirkning for hvordan livet deres kan leves og utviklingsmulighetene de har.

Barn i krig og konflikt

Antall væpnede konflikter som er det høyeste på mange tiår. De er mer sammensatte og komplekse og langvarige. Og i flere av landene vi jobber har konfliktene pågått i generasjoner.

Barna blir utsatt for vold, er vitner til vold og død, blir rekruttert som barnesoldater, voldtas og holdes som sexslaver, opplever omsorgssvikt. Mange har mistet foreldrene sine eller de har kommet bort fra dem, de sulter, har mistet hjemmet og går glipp av skolegang. Disse vonde opplevelsene setter dype, og kan få store følger for fremtiden deres hvis ikke de får bearbeidet disse.

Barn som opplever naturkatastrofer

Store klimautfordringer fører til ekstremvær og naturkatastrofer, tørke og flom, som igjen fører til sultkatastrofer.

Vi har sett faresignalene en stund. Varmere somre, solsvidde jorder og skogbranner. I andre deler av verden er konsekvensene enda tydeligere. Hyppigere og kraftigere stormer og orkaner, ekstremregn og flom og langvarige tørkeperioder. Dette har allerede tvunget millioner på flukt og gjort det vanskeligere å overleve for av familier verden over. Barn dør av sult, det er utbredt smitte og spredning av dødelige sykdommer. Skoler blir ødelagt eller stengt.

Klimaendringene truer rett og slett barns rettigheter med tanke på beskyttelse, omsorg og utdanning. Dette vil få langvarige, negative konsekvenser. På Afrikas Horn (Somalia, Etiopia og Kenya) er situasjonen verre enn noen gang. Området er utsatt for den verste tørken på 40 år.  Barn får ikke i seg nok næring, foreldre går uten mat av hensyn til barna sine og familier sliter med å finne nok vann til å holde avlinger og husdyr i live.  Så mange som 5 millioner barn er alvorlig underernærte. Dette forventes å øke i 2023.

Barn på flukt

Krig, konflikt og naturkatastrofer gjør at millioner av barn er på flukt. Enten internt i landet der de bor, internert i store flyktningleirer, eller til andre land, der mottakssentrene også er store leirer. Andre kommer til land der det er gode støtteordninger for å kunne ta imot flyktningene.

Mange barn har flyktet under dramatiske omstendigheter, de har vært vitne til vold og drap, og de flykter fra alt de eier, familie og venner.  Noen har mistet sine nærmeste, mens andre blir separert fra familien sin under flukten. De er mer utsatt for overgrep, menneskehandel, tvangsrekruttering til væpnede grupper, seksuelle overgrep og annen vold. De mister skolegang, mange sliter psykisk og trenger profesjonell hjelp for å bearbeide de vonde opplevelsene. Barnas rett til utdanning, helse og beskyttelse blir ofte ikke oppfylt. Og i mange land har styresystem brutt sammen og myndighetene har ikke kapasitet til å ivareta barna på en god måte.

Økende ulikhet

Fortsatt opplever mange land konsekvensene av koronapandemien, der barn og unge ble ekstra hardt rammet. Mange barn og familier som før klarte seg, sliter nå med å få endene til å møtes. Krigen i Ukraina har også påvirket livene til tusenvis av barn i andre land i form av inflasjon og prisøkning. Samtidig øker skjevfordelingen av velstanden.

Flere hundre millioner barn lever uten familie, eller i en familie som er i en kritisk utsatt livssituasjon. Mange foreldre har omsorgsviljen, men når du hver dag må kjempe for å overleve er det ekstremt vanskelig å klare å ta vare på barna sine. Dette ytre presset spiser også opp familier innenfra, og fører til mer psykisk sykdom, rusmisbruk, vold og overgrep. Barna risikerer å ende opp alene uten trygge omsorgspersoner som beskytter dem.

Hvordan jobber vi i krig og katastrofer

Klimaendringer, væpnede konflikter, matmangel og inflasjon gjør at flere hundre millioner barn lever liv preget av usikkerhet, sult, sykdom, frykt og fattigdom. Mange har mistet, eller står i fare for å miste den omsorgen de er helt avhengig av og har rett på.  Slik skal ikke barn ha det!

SOS-barnebyer jobber for at ingen barn skal måtte klare seg alene.

I krig og konflikt er det mange barn som bor i provisoriske flyktningleirer og mangler det meste. Vi bidrar til å dekke de grunnleggende behovene til barna, men å få oppfølging og støtte psykisk er like viktig som annen nødhjelp. Aktivitet, lek og læring bidrar til å gi barna trygghet, og er viktig for at de skal klare å bearbeide vonde opplevelser. I trygghetssoner i flyktningleirer og -mottak, kan barna leke, lære og få en pause fra en hverdag fylt av redsler og sterke inntrykk.

Barns rettigheter må ivaretas - alltid - uansett

Når kampen for å overleve overskygger alt annet, er det mange barn som ikke klarer å ta til seg lærdom, selv om skole og undervisning skulle være tilgjengelig. Alle barn og unge har lik rett til utdanning, uavhengig av bosted, kjønn, sosial, kulturell bakgrunn og livssituasjon. Krisene i verden gjør at mange barn mister denne retten.  Vi jobber for at barns rettigheter blir ivaretatt og lovverk endres, og samarbeider med offentlige myndigheter for å få beskyttelsesordninger og undervisningsmuligheter på plass.

Vi er der før, under og etter naturkatastrofer

Når naturkatastrofer inntreffer er det først og fremst akutt nødhjelp som trengs, men vi jobber også med mer langsiktige tiltak som gjør at familiene klarer å opprettholde livsgrunnlaget sitt, slik at de klarer å beholde barna sine. Vi jobber sammen med familiene for å sikre bedre og mer fruktbar jord, tilpasset gjødsling, installere vannsparende vanningsteknologi og frø og avlinger som har større motstandskraft mot tørke. Dette krever en helhetlig innsats som inkluderer hele samfunnet.