Trygghet i nytt fosterhjem
Ukraina
Etter et helt år med full krig i Ukraina, er det mange skjebner og historier som gjør sterkt inntrykk. Et av dem er om et søskenpar øst i Ukraina.
Over 6 000 barn er så langt foreldreløse etter Russlands invasjon i Ukraina og vi vet at mørketallene er store. Å ta vare på disse barna som er uten omsorgspersoner er vår aller viktigste oppgave. Både i den akutte situasjonen de befinner seg i, men også på sikt. Vi vet at barn som ikke får hjelp til å bearbeide traumer kan få store problemer senere i livet.
Abasi* (9) og Adeline* (10) bodde sammen med pappaen sin da krigen i Ukraina brøt ut. Mammaen sin hadde de mistet for mange år siden. Da Russland iverksatte fullskalainvasjon, ble hele landsbyen hvor de bodde bombardert. Pappaen deres ble truffet og drept momentant. Mens resten av byen evakuerte, ble de igjen hos den døde papapen sin. Etter tre dager oppdaget heldigvis noen søskenparet og fikk varslet politiet. Det lokale politiet tok kontakt med SOS-barnebyer og ba om hjelp. Gjennom nettverket vårt i Ukraina, fikk vi evakuert barna til en trygg del av landet. Der ble de tatt hånd om på et av sentrene våre som jobber med sorg- og traumebehandling. I nesten to måneder bodde de her og fikk hjelp til å håndtere de ekstremt vonde opplevelsene.
Familie med med erfarne fosterforeldre
Heldigvis slutter ikke denne historien her. SOS-barnebyer jobber alltid langsiktig med barn og familier vi hjelper, og ikke kun bidra når det er akutt. Organisasjon vår i Ukraina jobbet derfor med å finne et godt fosterhjem til barna, og samarbeidet med lokale myndigheter fra regionen de kom fra og fra hele landet. Fordi vi er en av de ledende organisasjonene innen barnevern, fant vi en fosterfamilie fra deres hjemby, i en trygg region i vest. Vi introduserte dem til hverandre, og hjalp dem med det juridiske.
SOS-barnebyer gir nå økonomisk støtte til familien: skolepenger og livsopphold, og ikke minst psykologisk og pedagogisk hjelp. Hva alternativet hadde vært for disse barna, er skremmende å tenke på. I dag er de en del av en ny familie, som tar godt vare på dem. Og ikke minst har hele storfamilien også tatt disse barna under sine vinger.
Behovene for alternativ omsorg er store under en krig og vil være det i Ukraina i mange år fremover. I SOS-barnebyer er vi opptatt av at barn skal få høre til i en familie, selv om de kanskje ikke lenger har sine egne biologiske foreldre. Dette jobbet vi med i Ukraina før krigen, vi jobber med det nå, og vil vi fortsette med når landet skal bygges opp igjen.
