Hva skjer med barna i en kriserammet verden?

Den globale polykrisen, en serie samtidige kriser som kobler seg sammen og forverrer hverandre, påvirker menneskers liv og hverdag i lokalsamfunn over hele verden.

Barna som er verst stilt

Som vanlig er det barna det går mest utover. Ulikhet, utestengelse og bortfall av rettigheter rammer over 2,4 milliarder barn i verden. Polykrisen har forverret situasjonen for barna som allerede hadde et dårlig utgangspunkt.

Når mange kriser rammer

Leder for SOS-barnebyer i Haiti, Faimy Carmelle Loiseau, kjenner så altfor godt til problemene familier får, med å ta godt vare på barna sine i et samfunn rammet av flere, overlappende kriser. Landets økonomi har kollapset, vold og fattigdom eskalert. Væpnede grupperinger som blokkerer tilgangen til mat og rent drikkevann, skyhøy inflasjon og tørke, fører til matvaremangel.

– Livet er ekstremt vanskelig, særlig for familier som i utgangspunktet hadde en tøff hverdag. Foreldre som er alene med forsørgeransvaret og uten mulighet til å få seg jobb slik situasjonen er nå, er aller verst stilt. De har rett og slett ikke penger til å kjøpe hverken mat eller andre helt nødvendige ting, sier Loiseau.

Det er estimert at 4,7 millioner mennesker, nesten halvparten av befolkningen, ikke får dekket det daglige behovet for mat. Barna som er uten familie, eller lever i en familie som er på bristepunktet, er i en særlig utsatt situasjon.

I den nordlige delen av Benin har væpnede grupperinger lenge truet sikkerheten til barn og kvinner. Landet ble i 2022 rammet av den verste flommen i nyere tid, og står nå midt i en matvarekrise.

- Mange familier sliter fordi prisen på alt av basisvarer har skutt i været. På enkelte matvarer er den det dobbelte, og det sier seg selv at det gjør livet til barn og familier svært vanskelig, sier leder for SOS-barnebyer i Benin, Salimane Issifou.

Sårbart uten sikkerhetsnett

Uten det sikkerhetsnettet som en stabil familie utgjør, er barn svært sårbare overfor ytre faktorer som krig, klimaendringer og matvaremangel. Deler av Afrikas Horn og Sahel opplever nå en dyster tørkerekord. Kombinert med politisk ustabilitet og høy inflasjon, har det ført til en alvorlig matvarekrise i flere regioner.

Bare i den sentrale delen av Sahel, vil sju millioner barn lide av alvorlig sult. Matmangel fører videre til at barn blir tvunget til å tigge eller arbeide for å overleve. Særlig for jenter gir det også en økt risiko for seksuell utnyttelse, vold og misbruk.

– Barn som har begge foreldrene sine i live og til stede i hverdagen, blir ikke så sterkt påvirket. Men barna som har bare én forelder eller ingen, er i mye større grad utsatt for vold og utnyttelse. Vi ser mange barn som lever på gata, barn som må jobbe og som blir utnyttet, blant annet gjennom rekruttering av barnesoldater, sier Abdikadir Dakane, leder for SOS-barnebyer I Somalia.

Foreldre tvinges til umulige valg

Et ekstremt økonomisk press tvinger foreldre til å ta umulig valg. I flere av landene sterkt preget av polykrisen, blir jenter giftet bort eller barna tatt ut av skolen for å jobbe. I Somalia har jenter helt ned til tiårsalderen blitt giftet bort, og også i Bangladesh, som har store utfordringer med klimaendringer, ekstrem fattigdom og økte levekostnader, er barnebruder et stort problem, sier Enamul Haque, leder for SOS-barnebyer i landet.

– Bangladesh har det høyeste antall barnebruder i hele Asia. Vi har også et estimert antall på 1,7 millioner barn involvert i barnearbeid. Svært mange familier har blitt rammet av flom, og når familier mister hus, eiendom og avlinger har de heller ikke penger til å sørge for mat til barna eller skolegang.

Tapt skolegang

For barn som allerede er i en utsatt situasjon, er tap av skolegang en vanlig konsekvens. Flom ødelegger skolebygninger, barn på flukt får ikke skolegang og ofte heller ikke noe skoletilbud i de områdene de ender opp, i tillegg til at økonomisk press tvinger foreldre til å ta barna ut av skolen for å arbeide eller bli giftet bort. Avbrutt skolegang øker risikoen for å bli fanget i en fattigdomsspiral, og har store negative følger både for barna og samfunnet.

Dårligere fysisk og mental helse

Polykrisen går også kraftig ut over barns helse, påpeker Haque.

– Mange familier har ikke lenger nok mat til barna, ei heller rent drikkevann. Barnas helse blir dårligere, immunforsvaret deres er ikke fullt utviklet og de er mer sårbare overfor sykdommer og forurensing.

Den vanskelige livssituasjonen og traumatiske opplevelser fra krig eller naturkatastrofer virker også sterkt negativt inn på den mentale helsen til barn. Uten behandling kan det få store negative konsekvenser – som kan påvirke dem resten av livet. SOS-barnebyer retter mye av innsatsen nettopp mot mental helse og psykososial oppfølging, av både barn og foreldre.

Viktig støtte til familier

I tillegg til mental oppfølging og veiledning er praktisk støtte svært viktig for familier under slike utfordrende omstendigheter. Yrkesopplæring, etableringsstøtte og andre tiltak som gjør de voksne i stand til å forsørge barna, forhindrer at familier bryter sammen og at barn blir overlatt til seg selv.  

Så mange som 70 prosent av de familiene SOS-barnebyer jobber med i Benin, har vært avhengige av utdeling av matvarer for å kunne brødfø barna, forteller Salimane Issifou. Å bygge kapasiteten deres slik at de selv kan forsørge familien, er en nødvendig løsning for at familier og lokalsamfunn skal kunne klarer seg selv og ha en bærekraftig utvikling.

– Vi har nå flere tiltak for familier slik at de kan dyrke mat selv. For å møte de økte kostnadene på gass, har vi også bygget om toaletter slik at vi kan produsere biogass og gjødsel.

I Bangladesh, hvor flom har ødelagt livsgrunnlaget til mange familier, er omskolering hensiktsmessig for både familiene og lokalsamfunnet.

– Ett eksempel er opplæring i søm for kvinner og unge jenter. Vi sørger også for materiell og annen oppstartshjelp, slik at de kan produsere klær og selge på markedet. Opplæring innenfor yrker det er behov for lokalt, bygger også kapasitet i lokalsamfunnet, forteller Enamul Haque.

Å utvikle og bygge videre på den kapasiteten som finnes i lokalsamfunn, er også med på å skape et sikkerhetsnett for barn og familier som opplever kriser, påpeker Abdikadir Dakane.

– Hvis vi investerer i barna og i beskyttelsesstrukturer, hvis vi fokuserer på samarbeid med lokalsamfunn – bygger kapasitet, skaper bevissthet om barns behov og rettigheter, etablerer gode skoler og ikke minst sørger for at myndighetene følger opp og blir stilt til ansvar, da er vi på god vei. Barn i Somalia er smarte, de kan og vil lære. Men de trenger også trygghet og gode nok beskyttelsesmekanismer, avslutter han.