Nicolay og Alexei vokste opp med støtte fra SOS-barnebyer i Kandalaksja.

Veien videre

SOS-moren ga Alexei tro på fremtiden

Alexei kom til SOS-barnebyen i Kandalaksja som åtteåring, og tenårene hans var stormfulle. I dag bor han på ungdomshjemmet i Murmansk og studerer til å bli kokk og konditor.

- Da jeg kom til barnebyen var jeg helt desillusjonert, forteller nå 17 år gamle Alexei. Han nektet å gå på skolen og kranglet ofte med sin SOS-mor. – Jeg var nok forferdelig, sier han. – Men SOS-moren min ga meg troen på at jeg kunne lykkes hvis jeg bare prøvde hardt nok. Hun viste meg alle menneskene som jobbet for meg og jeg fant ut at jeg ikke kunne skuffe dem. Jeg måtte gjøre noe med livet mitt.

Å bli kokk har vært drømmen siden han gikk i fjerde klasse og favorittlæreren hadde bursdag. - Jeg hadde lyst til å lage noe med hendene mine, sier Alexei. Med hjelp av en SOS-tante tante laget han en kake som virkelig falt i smak hos læreren. - Han sa at jeg hadde talent for baking, minnes Alexei.

Jeg er takknemlig for å ha bodd i SOS-barnebyen i Kandalaksja. Det har gitt meg mange muligheter til å oppfylle drømmene mine.

Alexei (17 år)
Alexei kom til SOS-barnebyen i Kandalaksja som åtteåring, og tenårene hans var stormfulle. I dag bor han på ungdomshjemmet i Murmansk og studerer til å bli kokk og konditor.
Alexei sammen med sin søster Katerina (18)

Drømmer om å bli stjernekokk

Nå vil han utvikle seg videre faglig. – Om nødvendig drar jeg til Finland eller Tyskland for å studere. Jeg vil bli en berømt kokk. Dessuten vil jeg ha familie.

Han trodde det skulle bli vanskelig å studere siden jeg hadde så dårlige karakterer helt til niende klasse. - Når jeg studerer kan jeg få til det jeg vil. For Alexei er det også viktig å kunne engelsk. – Det trenger jeg hvis jeg skal bli en god kokk, forteller han.

Overgangen fra barnebyen til ungdomshjemmet var ikke bare enkel. Selv om han kjente alle som bodde der, var han skeptisk til å flytte fra lille Kandalaksja inn til store Murmansk.

- Men det var bedre enn jeg fryktet. Vi lager mat og bestemmer mer selv, det er fantastisk.

Flere ben å stå på

Sammen med ham på det gamle bildet fra 2004 står to andre gutter. Til venstre ser vi en annen Alexei, som også har rukket å bli 17. Han bor også på ungdomshuset i Murmansk, og studerer til å bli bilmekaniker. Målet hans er å flytte til St. Petersburg og starte et eget firma sammen med venner. I midten ser vi Nikita, som nå er 20. Han jobber som snekker i Moncegorsk og har fortsatt god kontakt med barnebymoren sin.

Åpningen av barnebyen i Murmansk.
Alexei ser du til høyre på dette bildet fra 2004.

Selv om Alexei stortrives både med kokkestudier og livet i Murmansk, vurderer han nå å studere enda et fag. Han vil være helt sikker på at han kan forsørge en familie i fremtiden. Derfor ønsker han, i likhet med sin navnebror, å utdanne seg til bilmekaniker i tillegg.

- I dette landet kan du ikke basere deg på kun ett yrkesvalg, sier han. – Skal du forsørge en familie må du ha flere muligheter. Spesielt hvis du skal ha barn.

Klandrer ikke sin biologiske mor

I dag har Alexei kontakt med sin biologiske mor, og klandrer ikke henne for barndommen. - Min biologiske mor har grått mye over at jeg og søstrene ikke vokste opp hos henne, men det er ikke hennes skyld. Og jeg er takknemlig for å ha bodd i SOS-barnebyen i Kandalaksja. Det har gitt meg mange muligheter til å oppfylle drømmene mine. Jeg tror meningen med livet er å hjelpe andre mennesker og å nå dine egne drømmer.

Våre tema