Mental uhelse, psykiske helseproblemer, lidelser eller sykdom. Lite kjært barn har også mange navn, og enda flere ansikter.

Starter i barndommen

Psykiske helseproblemer er blant våre største globale problemer, og kan ha livslange konsekvenser. De rammer mennesker i alle aldre, alle samfunnslag, alle steder. Noen er mer utsatte enn andre, og faktorer som biologi, arv og miljø spiller inn på hvordan vår mentale helse er. Men likevel er fattigdom én av de viktigste årsakene, for fattigdom og psykiske helseutfordringer forsterker hverandre. Mange tror at angst og depresjon er typiske i-lands problemer. Tvert imot. Tre av fire som rammes av psykiske lidelser bor i utviklingsland og i land i kriser. I land som Nepal og India er selvmord den vanligste dødsårsaken blant kvinner mellom 20 og 45 år. 

Årsakene til psykiske utfordringer er komplekse, men for mange starter det allerede i barndommen. Det kan være knyttet til overgrep, omsorgssvikt, misbruk eller vold, men også familieseparasjon og ustabile familiemiljøer. 

For eksempel er det å leve med en forelder med alvorlige psykiske lidelser eller et alkohol- eller rusproblem svært belastende for barna. På samme måte kan det å være vitne til en komplisert foreldreskilsmisse eller vold mellom foreldrene, også resultere i psykiske utfordringer for barna.

Tidlig forebygging mest effektivt

Barndomstraumer er en av de vanligste årsakene til at man utvikler psykiske lidelser. Man sliter i lang tid, i verste fall resten av livet, med ettervirkninger av det de har opplevd. Det finnes flere studier som viser de langsiktige effektene av traumatiske barndomsopplevelser på en persons helse. Blant annet har mennesker som har blitt neglisjert, eller mishandlet som barn, en økt risiko for angst og depresjoner, i tillegg til rusmisbruk, arbeidsledighet, å falle ut av skolen, høyrisiko atferd og generelle helseproblemer. Vi vet også at mangel på omsorg går i arv. Mange som har vokst opp i en utrygg situasjon klarer heller ikke som voksne å ta godt vare på sine egne barn. Med andre ord, enorme muligheter går tapt når barn rammes av foreldres dårlige psykiske helse.

En av de viktigste tingene man kan gjøre for å bygge god mental helse hos barn, er å gi dem et stabilt og trygt oppvekstmiljø. Omsorg og trygghet øker sannsynligheten for at barn vokser opp til å bli en selvstendig og ressurssterk voksen. 

Et viktig aspekt her er altså forebygging og tidlig innsats. For SOS-barnebyer som jobber tett med familier, både biologiske og fosterfamilier, er det derfor avgjørende å være raskt på banen med mental helsestøtte – både for barn og voksne – gjennom å jobbe med psykologisk og fysisk trygghet. Erfaringene fra våre programmer viser at dette den eneste måten å kunne bryte den negative syklusen fra generasjon til generasjon.

Alarmerende utvikling

I løpet av de siste årene har vi sett en økning i mentale helseutfordringer hos stadig yngre mennesker. Andelen selvmord og alvorlige psykiske lidelser hos barn og unge er alarmerende, viser statistikk fra UNICEF og Verdens Helseorganisasjon.

Så mye som 20 prosent av ungdommer verden over opplever psykiske lidelser, og 15 prosent av ungdommer i land med lav og mellominntekt har vurdert selvmord.

Når vi vet at selvmord er den tredje viktigste dødsårsaken blant 15-19 åringer globalt sett, er det all grunn til å se på hvilke tiltak som kan sikre bedre psykisk helse både blant barn og voksne.

Vi må tørre å snakke om det å ha det vanskelig

I mange kulturer er psykiske problemer og lidelser fremdeles forbundet med stigma og skam. I dag lever mer enn 800 millioner mennesker med forebyggbare psykiske lidelser som angst og depresjon. De færreste får noen form for behandling. Det er også satt et kunstig skille mellom fysisk og psykisk helse. Til tross for det store omfanget av psykiske helseutfordringer i verden, er lovgiving om menneskers helserettigheter ofte helt fraværende.  Under 1 prosent av verdens helsebistandsmidler går i dag til psykisk helse. Dette er en stille pandemi som får gå under radaren. Derfor er noe av det viktigste vi kan gjøre å snakke om psykiske utfordringer og bryte stillheten.  

Alternativ omsorg er det vi kaller det når barn ikke får den omsorgen de trenger fra sine egne foreldre, og det behøves en annen løsning. Alternativ omsorg kan være alt fra fosterhjem til institusjoner, med store variasjoner i kvalitet.

Å oppleve omsorgssvikt eller miste foreldrene sine er i seg selv traumatisk, og gir barna et økt behov for trygghet og omsorg. Stadig flere undersøkelser viser at barn som vokser opp med alternativ omsorg er mer utsatt for psykiske problemer, spesielt barn som vokser opp på institusjoner. Faktisk har barn og unge som bor på institusjon 20 ganger større sannsynlighet for å utvikle psykiske problemer sammenlignet med befolkningen ellers. (Kilde: SOS)

Vi jobber etter familiemodellen

SOS-barnebyer har utviklet og jobber etter familiemodellen. Det vil si at barna først og fremst får hjelp i sin egen familie dersom dette lar seg gjøre. Hvis barna ikke har foreldre eller annen nær familie som kan ta godt vare på dem, får de et nytt hjem i en fosterfamilie i en av våre barnebyer. I våre fosterfamilier får barna omsorg av en SOS-forelder, i de fleste land SOS-mor. Biologiske søsken får vokse opp i samme familie, og har tillegg flere SOS-søsken.

En av de viktigste oppgavene

Nettopp fordi vi i SOS-barnebyer jobber med traumatiserte barn, er det ekstremt viktig at vi jobber både preventivt og reaktivt.

Vår måte å jobbe preventivt med dette, er når vi styrker familier i sårbare situasjoner, slik at foreldrene får bedre forutsetninger for å ta vare på og gjøre det trygt for barna sine, og hindrer at familien faller sammen.

Dersom dette ikke er mulig, må vi jobbe raskt og reaktivt for å sørge for at de barna som ikke har stabile omsorgspersoner og behøver alternativ omsorg, får et trygt og kjærlig familiemiljø.

Ved å jobbe på denne måten kan vi styrke den mentale helsen til barna vi hjelper over hele verden.

Under covid-19-pandemien har psykisk helseutfordringer både hos barn og voksne økt. Flere enn vanlig kjenner på frykt, angst og ensomhet. Nedstengningen av samfunnet har for mange barn vært krevende, og for noen katastrofalt. Mange får ikke gå på skolen, møte venner og annen familie.

Allerede et par uker etter første nedstengning av samfunnet varslet barnevernet og Bufdir (barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) om en drastisk nedgang i bekymringsmeldinger, som vanligvis kommer fra barnehager og skoler. Dette tegner et dystert bilde av situasjonen for barna som ble innestengt i hjemmene sine.

Globalt står millioner av barn i fare for å utvikle traumer som følge av isolasjon og mangel på hjelp.

Derfor er psykisk helsestøtte viktigere enn noensinne i tiden fremover. Og den beste vaksinen er god omsorg.

Rapport: «The Power of Caregiving»