På kort tid mistet tvillingene Gita og Sunita både mamma og pappa

Faren døde i en bilulykke og moren forlot dem. De hadde ingen nære omsorgspersoner som kunne ta vare på dem. Fire år gamle kom tvillingene til SOS-barnebyer, og de fikk en ny start i samme SOS-familie. Bli SOS-fadder!

SOS-moren forteller om to sterkt preget jenter som i starten holdt seg mye for seg selv og ikke ville leke med de andre. De fant trygghet kun i hverandre. Det tok tid før de klarte åpne seg og stole på at SOS-moren ikke kom til å forlate dem.

- Det er viktig at tvillingene får holde sammen. Når man skiller søsken svekkes båndet de har seg imellom, forklarer hun.

Det tok tid før de klarte åpne seg og stole på at SOS-moren ikke kom til å forlate dem. Jentene som nå er åtte år har funnet sin plass i barnebyen, der de har den stabiliteten og omsorgen de trenger. De har gode og nære relasjoner til både den nye moren sin og de andre barna i familien.

Gita og Sunita liker å ha det gøy, og er veldig glade i å spøke med de andre barna. Selv om det noen ganger kan bli litt mye tull og tøys, ler SOS-moren.

SOS-moren Dal Kumari Panthi har selv vokst opp i en SOS-familie, fordi hennes biologiske mor ikke klarte å ta seg av henne. Hun vet av erfaring hvilken stor betydning det har for et barn å få vokse opp med stabil omsorg fra en tilstedeværende omsorgsperson

Den norske bloggeren Kristine S. Henningsen, kjent som Antisupermamma, har brukt store deler av sitt voksenliv på å utforske foreldrerollen, og finne ut hva som er det aller viktigste for å lykkes i foreldrerollen og familielivet. Våren 2018 tilbrakte hun og familien en måned i en SOS-barneby i Nepal, for å se på likheter og ulikheter i forerollen. Det hun så bekreftet hennes egne tanker om hva som er viktig for barn, uansett hvor og hvordan de bor.

- Det er to ting som må være på plass i en barndom, og det er trygghet og grenser. Mange foreldre, og kanskje spesielt mødre, er stresset og usikre på om de er flinke nok, stiller opp nok og gjør nok av de riktige tingene for barna sine. Mitt budskap er at vi voksne ikke skal bruke så mye tid på å få alt til å «være perfekt».

I trygghet og grenser ligger kjærligheten, og det aller viktigste er at barn får dekket dette behovet godt, sier Kristine S. Henningsen.

Dal ser på alle barna i familien som sine egne og behandler dem deretter.

-Jeg er helt sikker på at jentene vil bli selvstendige som voksne. Mitt håp for dem er at de skal få et godt liv med en trygg jobb, avslutter SOS-moren.

SOS-moren følger opp alle barna sine tett og hjelper blant annet til med skolearbeidet. 

Da jentene kom til barnebyen fikk de tett oppfølging for å tilpasse seg de nye omgivelsene. Livet i barnebyen var ikke som hverdagen de en gang kjente, og det tar ofte tid for barna å finne seg til rette.

- Det er viktig at får en plass i hjemmet og en rolle i sin nye SOS-familie. Da føler de seg ønsket og får en god tilhørighet meg og søsknene, forteller moren.

Ingen barn skal vokse opp alene! Alle fortjener en trygg og stabil oppvekst. Ved å bli fadder bidrar du til at flere barn som tvillingene får en omsorgsfull oppvekst. 

Fadderbidraget

86 prosent av inntektene går til formålet og 1 prosent til administrasjon og 13 prosent til å skaffe nye midler.

• Vi jobber med sårbare familier slik at de kan beholde omsorgen for barna sine
• Barn som har mistet familiene sine eller har foreldre som ikke klarer å ta vare på dem, får vokse opp i en familie i barnebyene med en SOS-mor og søsken
• Både barna i barnebyene og i lokalsamfunnet får tilgang til utdanning og medisinsk hjelp
• Etter jordskjelvet i 2015 har SOS-barnebyer også bidratt med langsiktig hjelp i form av klær, gjenoppbygging av hus og skoler