Omsorgseffekten

I SOS-barnebyer ser vi betydningen av god omsorg hver eneste dag. I den ferske rapporten Impact Insights dokumenteres langtidsvirkningene av arbeidet vårt i syv land. Det er konsulentselskapet Boston Consulting Group som har undersøkt hvordan det er gått med barn som har vokst opp i en SOS-familie, eller fått støtte gjennom våre familieprogram.
 

- En god barndom har verdi i seg selv, men den legger også grunnlaget for at vi kan fungere godt som voksne. Når den samfunnsøkonomiske verdiskapningen overstiger investeringen, kaller vi det omsorgseffekten, sier kommunikasjonssjef Synne Rønning i SOS-barnebyer. 

Ringvirkninger

Effekten av omsorg har fantastiske ringvirkninger (se illustrasjon under). Et barn som vokser opp i en stabil familie har noen som tar dem med til skolen og helsestasjonen. Barna får nok mat til å konsentrere seg og kan fortsette på skolen i stedet for å måtte jobbe for å skaffe familien inntekt. De får nok næring til å utvikle seg normalt, medisiner når de er syke, og de legger grunnlaget for å kunne regulere emosjoner, konsentrere seg og løse problemer som voksne.

Med utdanning og sosiale ferdigheter har de gode muligheter i jobbmarkedet. De kan betale skatt, kjøpe tjenester lokalt og holde flere i arbeid. De bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling. Ikke minst fordi de har lagt grunnlaget for å lykkes i å knytte sunne relasjoner og stifte en familie. En stabil familie.

Martin byttet arbeid med skole

Familien i Lusaka, Zambia, ble fanget opp av SOS-barnebyer. Enkle tiltak snudde ikke bare deres liv, men de endret også hverdagen til mennesker rundt dem.

Martin visste akkurat hvor store steinene skulle være. Hvis han knuste dem sånn at de ble ganske små, ble de perfekt for hagearbeid. Andre kappet han til så de passet til å bygge med. Hver dag det samme. Jakte stein og håpe at moren klarte å selge dem til folk som passerte. Martin kjente at det gjorde vondt inni seg når han så hvordan hun strevde med å skaffe penger til ham og de fire søsknene etter at faren døde.

Jo færre stein hun solgte, jo flere dager ble det til han kunne gå på skolen. Ikke bare fordi han måtte jobbe, men fordi han ikke orket å sitte sulten på skolebenken. De bodde i et skur med vegger av plast, ingen dør å låse og ingen madrass å sove på. I ettertid har mamma Mary fortalt at hun var så desperat at hun vurderte å reise fra de eldste ungene.

Livet til Martin endrer seg

Martin husker godt da endringene startet. Følelsen av å kunne sovne mett i et hus med lås på døren og tett tak - og attpåtil vite at han og søsknene skulle på skolen dagen etter, ja, den var ubeskrivelig.

Moren ble med i kvinnenettverket, fikk kurs i å etablere egen virksomhet og medlem i en spare- og lånegruppe. Hun tok opp et lite lån, investerte i råvarer og startet en liten kantine.

Vil bli elektriker

Kantinen fikk så mange kunder at Mary kunne ansette lillesøsteren sin, Lucy. Martin synes det er fantastisk at den lille virksomheten brødfør tolv barn, hans egne fire søsken, to foreldreløse barn og Lucys unger.

24-åringen kjenner at han har tro på fremtiden. Tiden som steinknuser føles veldig fjern. I dag studerer Martin til å bli elektriker, akkurat som storebroren.

- Mitt største ønske er å få så gode karakterer at jeg får meg en bra jobb, sånn at jeg kan støtte familien min, sier Martin.