Gå til hovedinnhold

Omsorgseffekten

84 prosent av barn som har fått støtte gjennom SOS-barnebyer, skårer høyt i en undersøkelse om livskvalitet.

I SOS-barnebyer ser vi betydningen av god omsorg hver eneste dag. I den ferske rapporten Impact Insights dokumenteres langtidsvirkningene av arbeidet vårt i syv land. Det er konsulentselskapet Boston Consulting Group som har undersøkt hvordan det er gått med barn som har vokst opp i en SOS-familie, eller fått støtte gjennom våre familieprogram.
 

Dette er undersøkelsens hovedfunn:

  • 84 prosent av barna som er vokst opp i en SOS-familie og 79 prosent av dem som har fått støtte gjennom et familieprogram, gjør det bra i hele seks av åtte parametere på livskvalitet.
  • 91 prosent av dem som vokste opp i en SOS-familie og selv har barn, skårer høyt på alle områder. Dermed videreføres effekten av god omsorg til neste generasjon.
  • Ingen av barna som deltok i familieprogrammene mistet omsorgen fra sine biologiske foreldre - noe som er hovedmålet med støtten.
  • Programmene gir mer enn 14 euro tilbake til samfunnet, for hver euro investert.

 

- En god barndom har verdi i seg selv, men den legger også grunnlaget for at vi kan fungere godt som voksne. Når den samfunnsøkonomiske verdiskapningen overstiger investeringen, kaller vi det omsorgseffekten, sier kommunikasjonssjef Synne Rønning i SOS-barnebyer. 

Ringvirkninger

Effekten av omsorg har fantastiske ringvirkninger (se illustrasjon under). Et barn som vokser opp i en stabil familie har noen som tar dem med til skolen og helsestasjonen. Barna får nok mat til å konsentrere seg og kan fortsette på skolen i stedet for å måtte jobbe for å skaffe familien inntekt. De får nok næring til å utvikle seg normalt, medisiner når de er syke, og de legger grunnlaget for å kunne regulere emosjoner, konsentrere seg og løse problemer som voksne.

Med utdanning og sosiale ferdigheter har de gode muligheter i jobbmarkedet. De kan betale skatt, kjøpe tjenester lokalt og holde flere i arbeid. De bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling. Ikke minst fordi de har lagt grunnlaget for å lykkes i å knytte sunne relasjoner og stifte en familie. En stabil familie.

Print

Harde fakta

Kostnader ved ikke å investere i omsorg

  • Samfunnskostnadene for vold mot barn ble i 2014 beregnet til 7 billioner US$. Mer enn det ville kostet å forhindre det meste av denne volden.
  • I USA alene beregnes kostnadene for barnemishandling, inkludert helseomsorg, barnevern, kriminalomsorg og verdien av tapt produktivitet og inntekt til 124 milliarder US$ hvert år.
  • 5,4 prosent av verdens barn er involvert i barnearbeid, som ofte leder til dårlig helse og eksponering for vold. Negativ effekt for jobbmuligheter senere.

Lønnsomhet ved å investere i omsorg

  • 1 investert dollar i tidlig barndom kan gi mellom 4 og 10 dollar tilbake til samfunnet, viser en undersøkelse fra Harvard Universitetet.
  • Hvert år med skolegang kan i snitt knyttes til 18 % høyere BNP per innbygger, viser tall fra samfunnsforskere i Østerrike.
  • 1 euro investert i å forhindre vold, kan gi 88 euro tilbake til samfunnet, viser tall fra EU.
  • Verdens Helseorganisasjon forventer minst tigangen tilbake til samfunnet ved investeringer i tidlig barndom. Barn uten en trygg oppvekst risikerer ikke å kunne forsørge seg selv som voksne og bidra til utviklingen av samfunnet.
     

 

Martin byttet arbeid med skole

Familien i Lusaka, Zambia, ble fanget opp av SOS-barnebyer. Enkle tiltak snudde ikke bare deres liv, men de endret også hverdagen til mennesker rundt dem.

Martin visste akkurat hvor store steinene skulle være. Hvis han knuste dem sånn at de ble ganske små, ble de perfekt for hagearbeid. Andre kappet han til så de passet til å bygge med. Hver dag det samme. Jakte stein og håpe at moren klarte å selge dem til folk som passerte. Martin kjente at det gjorde vondt inni seg når han så hvordan hun strevde med å skaffe penger til ham og de fire søsknene etter at faren døde.

Jo færre stein hun solgte, jo flere dager ble det til han kunne gå på skolen. Ikke bare fordi han måtte jobbe, men fordi han ikke orket å sitte sulten på skolebenken. De bodde i et skur med vegger av plast, ingen dør å låse og ingen madrass å sove på. I ettertid har mamma Mary fortalt at hun var så desperat at hun vurderte å reise fra de eldste ungene.

Livet til Martin endrer seg

Martin husker godt da endringene startet. Følelsen av å kunne sovne mett i et hus med lås på døren og tett tak - og attpåtil vite at han og søsknene skulle på skolen dagen etter, ja, den var ubeskrivelig.

- Det virket ikke som noen brydde seg om oss før vi ble med i familieprogrammet. Men da vi fikk litt støtte, endret alt seg. For første gang følte vi fellesskap med hverandre som familie, til lokalsamfunnet og til SOS-barnebyer.

Martin

Moren ble med i kvinnenettverket, fikk kurs i å etablere egen virksomhet og medlem i en spare- og lånegruppe. Hun tok opp et lite lån, investerte i råvarer og startet en liten kantine.

Vil bli elektriker

Kantinen fikk så mange kunder at Mary kunne ansette lillesøsteren sin, Lucy. Martin synes det er fantastisk at den lille virksomheten brødfør tolv barn, hans egne fire søsken, to foreldreløse barn og Lucys unger.

24-åringen kjenner at han har tro på fremtiden. Tiden som steinknuser føles veldig fjern. I dag studerer Martin til å bli elektriker, akkurat som storebroren.

- Mitt største ønske er å få så gode karakterer at jeg får meg en bra jobb, sånn at jeg kan støtte familien min, sier Martin.

Fattigdom fratok Mary og barna mulighet til utvikling. Enkle tiltak ga dem og samfunnet de er en del av, muligheten tilbake. Foto: Bjørn-Owe Holmberg
Fattigdom fratok Mary og barna mulighet til utvikling. Enkle tiltak ga dem og samfunnet de er en del av, muligheten tilbake. Foto: Bjørn-Owe Holmberg
Zambi-102/104: Mary fikk satt opp noen vegger i sin lille kantine og fikk etter hvert så mange faste kunder at hun kunne ansette søsteren sin. Foto: Bjørn-Owe Holmberg
Mary fikk satt opp noen vegger i sin lille kantine og fikk etter hvert så mange faste kunder at hun kunne ansette søsteren sin. Foto: Bjørn-Owe Holmberg
I dag gir Marys virksomhet tolv barn muligheten til å få god omsorg. Martin kjenner at han er skikkelig stolt over moren sin. Foto: Bjørn-Owe Holmberg
I dag gir Marys virksomhet tolv barn muligheten til å få god omsorg. Martin kjenner at han er skikkelig stolt over moren sin. Foto: Bjørn-Owe Holmberg
- Da vi fikk litt støtte, endret alt seg. For første gang følte vi fellesskap med hverandre som familie, til lokalsamfunnet og til SOS-barnebyer, sier Martin. Foto: Petronell Chinhumba
- Da vi fikk litt støtte, endret alt seg. For første gang følte vi fellesskap med hverandre som familie, til lokalsamfunnet og til SOS-barnebyer, sier Martin. Foto: Petronell Chinhumba

Slik ble SOS-undersøkelsen utført:

Mål: Undersøke langtidseffekten av god omsorg i SOS-familier og familieprogram.

Land: Elfenbenskysten, Senegal, Togo, Nepal, Tanzania, Etiopia og Swaziland.

Metode: Intervjuer og fokusgrupper med over 400 barn som har avsluttet SOS-programmet for mellom ett og seks år siden. Samt 140 voksne.

Åtte parametere ble målt: Omsorg fra foreldre, tilgang på næringsrik mat, boforhold, skolegang, psykisk helse, familiens levebrød, opplevelse av misbruk og diskriminering, hvor fornøyd man er med livet.

Kilde: Impact insights: Results of social impact assessments in seven programme location