Familiehjem i Norge er blitt en suksess

På ett år er det åpnet åtte familiehjem i Norge. – Jeg tenker at jeg bor sammen med familien, sier 14 år gamle Hamid. For snart to år siden kom han til Norge som enslig mindreårig asylsøker.

– Det er veldig bra her, mye bedre enn på mottak, sier 14 år gamle Hamid fra Afghanistan.

I august i fjor flyttet han inn i et av de første familiehjemmene i Asker sammen med to andre afghanske gutter og fosterfar Hiva Mirzai fra Iran. Da hadde han allerede bodd et drøyt år på et mottak på Hamar. De tre guttene kjente ikke hverandre fra før, og snakket ikke engang samme språk.

– Det var litt vanskelig i starten, sier han. – Men det går bedre nå, når jeg kjenner dem og de kjenner meg. Vi er som en familie, og de to er som brødrene mine.

Ny tilhørighet

De tre guttene og fosterfar Hiva bor i en gammel prestegård og er en del av pilotprosjektet "Våre nye barn", som skal gi enslige mindreårige asylsøkere et nytt hjem og en ny tilhørighet til Norge.

Den nye familiehjemmodellen kombinerer SOS-barnebyers erfaring med omsorg for barn og Asker kommunes erfaring med bosetting av unge flyktninger. Asker er en av de kommunene som har jobbet lengst med denne gruppen flyktninger, og var en naturlig samarbeidspartner da SOS-barnebyer ønsket å gjøre en innsats for de mange unge asylsøkerne som kom til Norge høsten 2015. Familiehjemmene er basert på kjernen i SOS-barnebyers omsorgsmodell, nemlig at huset skal være barnas hjem. Dersom fosterforeldrene av ulike årsaker må gi seg i jobben, er det de som må flytte ut, mens barna blir boende. Da beholder barna nettverk, venner, nærmiljø og skole.

Fosterfar Hiva er opptatt av å skape tilhørighet i det nye hjemmet han er familieoverhode for, blant annet gjennom gode måltider.
Fosterfar Hiva er opptatt av å skape tilhørighet i det nye hjemmet han nå er familieoverhode for, blant annet gjennom gode måltider.
Familien bygger aktivitetsrom i fellesskap. Familiehjemmene er basert på kjernen i SOS-barnebyers omsorgsmodell, nemlig at huset skal være barnas hjem.
Familien bygger aktivitetsrom i fellesskap. Familiehjemmene er basert på kjernen i SOS-barnebyers omsorgsmodell, nemlig at huset skal være barnas hjem.

Flyktning som fosterfar

Fosterfar Hiva er også flyktning. Han kom til Norge for sytten år siden, og kjenner igjen følelsen av å være ny i et fremmed land.

– Jeg husker opplevelsen jeg hadde da jeg kom til Norge, og jeg visste at det var en del ting som manglet, sier han. Det gjaldt både informasjon, aksept i samfunnet og tilhørighet. Den tilhørigheten er han opptatt av å skape i det nye hjemmet han er familieoverhode for, blant annet gjennom gode måltider.

Hamid liker også å lage mat. Men mest i helgene, for ellers har han ikke tid. – Jeg har fotballtrening nesten hver dag, sier han. – Fotball er veldig gøy. Og når vi spiller fotball tenker vi ikke på noe annet. Vi tenker bare på fotball.

Derfor er Hamid bestemt på at det er fotballproff han vil bli. Men det er ikke det eneste han liker. Tidligere i år var hele familien på vinterferie og gikk på ski og pilket etter fisk i Jotunheimen.

Behov for nye løsninger

Høsten 2015 opplevde Norge, i likhet med resten av Europa, en tilstrømming av flyktninger som var større enn på mange år. Mer enn 5000 enslige mindreårige asylsøkere kom til Norge i løpet av noen måneder, og systemet som skulle ta imot og bosette ungdommene ble raskt overbelastet.

– Det var et stort behov for nye løsninger, sier Sissel Aarak, leder for nasjonale programmer i SOS-barnebyer Norge.

I løpet av høsten 2015 tok hun kontakt både med Asker kommune og nasjonale politiske myndigheter. Snart hadde SOS-barnebyer sikret både en samarbeidsavtale med kommunen og utviklingsstøtte fra Barne- og likestillingsdepartementet. Det første familiehjemmet åpnet i mai 2016.

Åtte nye hjem på et drøyt år

I høst åpner det åttende familiehjemmet i Asker og modellen er klar for å spres videre til andre kommuner. Nesodden er allerede i gang, og andre samarbeidskommuner står snart i startgropen.

Selv om flyktningstrømmen til Norge har avtatt, er det mye arbeid som gjenstår, forteller Aarak. Ventetiden for barn og unge på mottak er fortsatt for lang. For barn som er alene er det særlig viktig å integreres raskt. 

- Dette er våre nye barn, og de har krav på akkurat den samme omsorgen og tryggheten som barn som vokser opp i Norge.

Sissel Aarak, leder for nasjonale programmer

Dette gjør SOS-barnebyer i Norge:

Barnebyen i Bergen
SOS-barnebyen i Bergen startet opp i 2008 og er blant svært få fosterhjemstiltak i Norge som er spesielt tilrettelagt for at søsken skal få vokse opp sammen. Det bor for tiden 11 barn i selve barnebyen, og tre barn i fosterhjem utenfor barnebyen.

Våre nye barn
Pilotprosjektet "Våre nye barn" gir enslige mindreårige asylsøkere et nytt hjem og en ny tilhørighet til Norge. Prosjektet har vært et samarbeid mellom blant andre SOS-barnebyer, Asker kommune og Husbanken.

SAMMEN
Prosjektet SAMMEN skal bidra til at ungdom som har flyktet alene til Norge, får mulighet til å bli kjent med norsk ungdom. Det er utviklet en modell der ungdom med ulik bakgrunn settes sammen i grupper som jobber med et selvvalgt prosjekt og mot et felles mål. Modellen ble lansert i tre pilotkommuner våren 2017, og tas i bruk av minst femten kommuner denne høsten.

Under samme tak
Seks av ti søsken blir skilt i norske fosterhjem. Det skal prosjektet "Under samme tak" gjøre noe med. I samarbeid med Drammen, Lillehammer og Ringerike kommune ønsker vi å utvikle en omsorgsmodell som gjør det mulig for norske kommuner å holde søsken sammen også når de plasseres i en fosterfamilie. Prosjektet er i startfasen.

Les mer om SOS-barnebyers arbeid i Norge her.