Gå til hovedinnhold

- Tantes liv er omskapt til nytt liv

Èn leilighet i Oslo ble til fire barnebyer i Malawi

Berit Sørhus Tveter valgte å testamentere bort store deler av arven etter seg til SOS-barnebyer. Tantebarnet tror hun forestilte seg smilene og gledeshoppene hos barna som nå får muligheten til å vokse opp i omsorgen fra en familie.

– Jeg tror valget om å testamentere bort leiligheten var et slags statement, en stahet. Det er mange som leser nyheter i aviser og TV og tenker: «Hva kan jeg gjøre med det?». Tante Beba godtok ikke at vi er maktesløse og at ingenting nytter.

Det forteller Berit Sørhus Tveters tantebarn, Anne Cathrine Lorentzen. Hun er ikke overrasket over at tanten, som gikk bort i mai i fjor, har valgt å gi bort pengene fra salget av leiligheten sin i Oslo til SOS-barnebyer. I henhold til Berits siste ønske finansierer nå hennes arv hele fire barnebyer i Malawi. Her bor det 450 barn som har mistet omsorgen fra foreldrene sine eller ikke lenger kan bo med sin biologiske familie. Takket være Berit får de vokse opp med trygge voksenpersoner rundt seg. De får skolegang, mat, helsehjelp og oppfølging i kjærlige og omsorgsfulle omgivelser.

 – Jeg tror tante Beba tenkte på hvor mye lenger de pengene kan rekke for barn som lever i en vanskelig del av verden, enn om pengene hadde havnet hos meg og min fetter som har alt vi trenger og har egne foreldre å arve fra. Det er et eller annet med å forestille seg ansiktene, smilene og gledeshoppene til de barna som nå får glede av arven etter Beba. Det tror jeg hun tenkte på. Om man kan løfte flere ut av håpløsheten, så er det helt i tante Bebas ånd.

Bryllupsbilde av Berit Sørhus Tveter og hennes mann. Hun har på seg bunad og holder en rosebukett i hånda, og mannen hennes i dress. Foto: Privat.

Livsbekreftende

Berit Sørhus Tveter har jobbet med barn hele livet som lærer. Ifølge Anne Cathrine hadde hun en helt egen evne til å snakke med barn. Hun var oppriktig interessert på et sånt nivå at barn turte å snakke med henne. Hun var gift to ganger, men fikk aldri barn selv.

– Jeg tror hun ønsket å ha et lite barn. Hun kanaliserte kanskje det savnet etter et eget barn på skolebarna sine og andre sine barn. Hun var en sterk kvinne, og for meg et sterkt kvinnelig forbilde. Hun var en sånn som stilte spørsmål og engasjerte seg, men uten å dømme. Hun var flink til å sette seg inn i andres sted og jeg fikk alltid følelsen av å bli sett.

Anne Cathrine forteller om en lykkelig barndom for Berit med en fantastisk leken og tilstedeværende far. Alt snudde da krigen kom, og faren meldte seg inn i NS og Berit og søsknene ble meldt inn i Hirden. Plutselig ble de spyttet på av barna i nabolaget. Etter krigen mistet foreldrene jobbene sine og faren ble fengslet på Grini. Berit opplevde at hun nærmest ble stilt til ansvar for Holocaust og sin fars handlinger.

– En mann hun elsket over alt på jord, ble av samfunnet nå sett på som slem.

Det er en vond situasjon når du er et lite barn og egentlig ikke forstår hva som skjer. Hun har hatt sine demoner som hun har kjempet med og som hun har vært åpen om. At hennes arv nå hjelper andre sårbare barn, er helt fantastisk. Jeg har så lyst å dra til Malawi og se hvordan det har blitt. At hjemmet hennes og livet hennes er omskapt til nytt liv, det er utrolig livsbekreftende.

Bilde av yngre Berit Tveter med to barn. Et gammelt bilde fra 1970-tallet. Foto: Privat.

Størst av alt er kjærligheten

Også Berits svigerinne, Elisabeth Briseid, tegner et bilde av en generøs og varm dame som har blitt preget av en tøff oppvekst.

– Hun var veldig opptatt av folk som hadde det vondt. Hun led veldig under av å ha hatt en far i NS, og opplevde å bli ekskludert og stemplet i barndommen. Så hun var veldig sårbar. Jeg tenker at når man selv har opplevd smerte, så blir man var for andres smerte også, sier Elisabeth og fortsetter:

– For meg er det helt logisk at hun ville bruke det engasjementet hun hadde for at andre barn skal få det godt i oppveksten. Det står i stil med Berit som jeg kjenner henne, med et varmt hjerte for barn og ungdom.

Berit mistet sin første ektemann for mange år siden, og møtte Lars, Elisabeths bror, da hun var i 60-årene. Elisabeth beskriver dem som sjelevenner. De fikk syv år sammen som ektefeller før Lars gikk bort. Lars var gynekolog og fødselslege, og veldig opptatt av de små barnas start i livet. Berit og Lars delte en felles ømhet for barn, og de delte også en felles åndelighet og troen på en bedre verden. At deres arv nå lever videre i form av fire barnebyer i Malawi, minner Elisabeth på deres gudstro om at kjærligheten er hensikten med livet.

– Det er så nydelig at jeg blir helt på gråten. Berit hadde det tungt som barn, med så mye ondt og så mye smerte med krigen. Hvis man har hatt det vondt og opplever kjærlighet, så tror jeg det gjør noe. Det blir en veldig kraft som lever videre i denne vonde verden. Jeg ser hvordan kjærligheten hennes blir omskapt, og at den forplanter seg videre etter hennes liv.

Barnas beskytter

Selv om Berit aldri fikk egne barn, fikk hun være bonusmamma til Odd Sørhus, som var sønnen til hennes første ektemann. Han minnes en viktig voksenperson som var der i nesten 70 år av hans liv.

 – Vi møttes da jeg var seks år og Berit var deltaker på en bussreise til Italia hvor min far var guide. Hun var en veldig vakker og flott kvinne på alle måter. Et spesielt menneske som både var følsomt og intelligent og leste mange bøker. Vi var gode venner, og jeg følte meg vel i hennes selskap.

Odd forteller at Berit ofte tok de svakeste sitt parti. Han kan se en rød tråd fra hennes egen oppvekst til hvordan arven hennes nå forvaltes.

– Å være barnas beskytter følte hun sikkert var en viktig oppgave ut fra hennes eget liv. Jeg tror Berit sørget mye over situasjonen i verden, med krig og elendighet, og at det ofte gikk utover barn. Kanskje hun identifiserte seg med det i sin egen historie. Jeg håper at pengene hennes kommer flest mulig til gode. Jeg kan ikke skjønne at de kan brukes til noe bedre enn dette.

Dette gjør vi i Malawi

  • Vi styrker familier og forhindrer at barn mister omsorgen fra sin biologiske familie. Støtten tilpasses etter hver families behov, og kan bestå av alt fra psykisk helsehjelp til materiell støtte. I dag får over 1500 familier med 8510 barn, unge og voksne, støtte fra familieprogrammene i Malawi.
  • For de barna som av ulike årsaker ikke kan bo hos foreldrene sine, finner vi alternative omsorgsløsninger. Vår familiebaserte omsorgsmodell er en godt utprøvd fosterhjemsløsning for barn som er alene eller hvor familien ikke er i stand til å gi god omsorg. I Malawi er det 450 barn som vokser opp i en SOS-familie.
  • Vi samarbeider med regjeringen og andre lokale myndigheter for å fremme og forbedre barns rettigheter. 

Ta kontakt med oss.

Har du spørsmål om arv og testament?

Med et testament kan du i større grad selv bestemme hvem som skal arve deg. Du kan også velge å tilgodese ideelle organisasjoner, som for eksempel SOS-barnebyer. Det kan du gjøre med et bestemt beløp eller med en prosentandel av arven. De fleste velger å testamentere sin arv til SOS-barnebyers generelle arbeid ute i verden. På den måten kan vi bruke pengene der de gjør aller mest nytte på det tidspunktet arven blir utbetalt. Les mer her.  

Tilgodeser du SOS-barnebyer i ditt testament, kan vi tilby rådgiving og gratis advokathjelp til opprettelse av testamentet. Vi sørger også for oppbevaring hos tingretten der du bor og betaler omkostningene for oppbevaringen.

Har du spørsmål?

Kontakt Ragnhild Aarnes, testamentansvarlig, på tlf: 23 35 39 00 eller e-post: ragnhild.aarnes@sos-barnebyer.no