Tydelighet, forståelige begreper og en billedbok kan hjelpe deg godt på vei.
Hver dag får vi foreldre spørsmål som det kan være vanskelig å svare på. En refleks hos oss er at vi helst vil beskytte barna våre mot alt som er vanskelig og vondt i livet. Derfor er vi kanskje ikke helt forberedt når spørsmålene kommer, særlig om de handler om både store og komplekse ting: Om klassekamerater som opplever vold hjemme, om mobbing, selvmord i familien eller om nye skolevenner som har utfordringer eller som har flyktet fra krig.
I boken Tydelige voksne skriver spesialpedagog, familieterapeut og forsker Ingrid Lund at voksne som avleder vanskelige spørsmål med en bortforklaring for å trygge barnet, heller bidrar til det motsatte. - Halvveis svar og unnvikende blikk skaper utrygghet, påpeker hun. Forskning viser at barn gjerne får med seg det som skjer, både i nære relasjoner og i nyhetsbildet. Men barn mangler generelt erfaringer, kunnskap og mestringsstrategier for å kunne forstå og håndtere kritiske hendelser og opplevelser.
- Foreldre og andre voksne bør derfor videreformidle egen kunnskap og livserfaring, snarere enn å besvare barns spørsmål med avvisning og bortforklaringer, ifølge Lund. - Ved å gjøre det uforståelige begripelig, håndterbart og meningsfullt bidrar vi til at de kan oppleve sammenheng i tilværelsen.
Så hvordan gjør vi det? Inngangen til å snakke om vanskelige temaer kan være ulik fra familie til familie, og er veldig avhengig av situasjonen spørsmålene oppstår i, men vi har lært noe i vårt arbeid i SOS-barnebyer som vi mener er overførbart til alle familier.
I vårt arbeid med fosterforeldre og fosterbarn, så vi at familiene noen ganger trengte en starthjelp for å sette i gang de viktige samtalene som kunne gjøre at alle ble bedre kjent, og fikk delt ting på en ufarlig og hyggelig måte. Derfor lagde vi noe vi kaller skravlekort, kort med eksempel på spørsmål som familiene kunne stille hverandre. Det kunne for eksempel være spørsmål som: - Hva er den beste starten på dagen? - Hva er det kjedeligste du noen gang har gjort? - Fortell om en gang du var kjempestolt av deg selv. - Hvis du kunne finne opp noe, hva ville det vært?
Erfaringen vår har vært at dette kan styrke relasjonen mellom fosterforeldre og fosterbarn i nye fosterhjem, og metoden er enkel for alle familier å kopiere.
Om barna er små, kan det være vanskelig å finne de riktige ordene for å snakke om det som er vanskelig. - Det er krevende å finne frem til kreative voksenforklaringer ikledd en språkdrakt barn kan forstå, skriver spesialpedag og Ingrid Lund.
De siste årene har det kommet flere norske billedbøker for små barn, som forsøker å formidle noen av de vonde følelsene barn kan gjemme på, av ulike årsaker.
Gro Dahle har skrevet flere bøker om vanskelige tema som Krigen om skilsmisse, Sinna mann om vold i hjemmet og Blekkspruten, som tar for seg incestproblematikk. I Arne Svingens nye bok, Når kaniner blir redde, forteller han om Noah og den dagen en bombe treffer blokka han bor, og Noahs mamma og tøykaninen Ville Kanin blir borte.
Å forklare handlinger som fremstår både irrasjonelle og forferdelige kan være vanskelig. I sin bok viser Ingrid Lund derfor til noen hjelpende begreper som krisepsykologer bruker i møte med barn og unge:
*Tankesykdommer. Når personer som åpenbart ikke er psykisk friske gjør uforståelige handlinger. Tanker kan bli syke og visne fordi de ikke får nok lys og varme (selvmord). Tankene kan bli syke fordi ledningene i hjernen er feilkoblet (vold). For å unngå at barn bebreider seg selv, råder Lund de voksne til å understreke at ingen med tankesykdommer kan få hjelp av barn.
*Feiltanker og ryddemaskin. Alle mennesker har feiltanker som gjør at vi får lyst til å gjøre gale ting, men da kommer ryddemaskinen og advarer oss om at det ikke er lov. Men når mennesker blir syke, kan ryddemaskinen slutte å fungere, eller tankene blir så syke at de bestemmer seg for å skru av selv.
*Snakkemedisin. Hvis vi skal motivere barn til å snakke om vanskelige ting, kan det hjelpe å sammenligne med vanlig medisin. Det kan smake vondt, men vi tar den likevel for å bli friskere etterpå. Å sette ord på de vonde følelsene kan være ubehagelig, men det kan hjelpe i etterkant.
