Slik jobber SOS-barnebyer etter naturkatastrofer

Med over 2300 programmer verden over har SOS-barnebyer en unik tilstedeværelse som gjør at vi kan gi rask og effektiv nødhjelp basert på eksisterende infrastruktur, lokalkunnskap og erfaring i det rammede området. Omsorg og barns beskyttelse er alltid vår førsteprioritet.

 Når katastrofene inntreffer, er rask nødhjelp helt avgjørende. Når katastrofen rammer, er rask nødhjelp helt avgjørende. Og etter at den første, livsviktige hjelpen er gitt, begynner den langsiktige delen av arbeidet.

Trygghetssoner for barn 

Noe av det første SOS-barnebyer gjør, er å opprette trygghetssoner for barn. Trygghetssoner er sikre steder der barna under kvalifisert oppsyn kan leke, lære og være med på aktiviteter som gir en følelse av normalitet i en kaotisk og dramatisk hverdag. Å få tilbake en så normal hverdag som mulig er en viktig del av traumebehandlingen for barna. Her får barna daglig undervisning slik at de ikke mister verdifull skolegang i katastrofeperioden. Det legges også opp til lek, rollespill, tegneverksted og fellessamlinger.

Trygghetssonene fungerer som et nav i arbeidet med barna, og er viktige for at vi kan identifisere hva slags oppfølging de trenger, for eksempel helse- og undervisningstilbud. Det drives ofte opplysningskampanjer rundt hygiene og mødre-barn helse ut ifra trygghetssonene. SOS-barnebyer utfører det vi har kapasitet og kompetanse til, og henviser videre til andre organisasjoner SOS-samarbeider med. Her kan vi også identifisere barn som er alene.

Trygghetssoner for barn der de kan leke og kanskje klare å glemme den ekstreme situasjonen rundt seg.
Rollespill, fra trygghetssonen i forbindelse med nødhjelpsarbeidet i Colombia.

Psykososial oppfølging og traumebehandling 

Trygghetssonene er også et veldig viktig tilbud for foreldre. Her vet de at barna er trygge og blir tatt hånd om, mens de for eksempel leter etter jobb, gjenoppbygger hus eller leter etter andre familiemedlemmer som har kommet bort. Psykososial støtte og psykologisk oppfølging gis til både barn og voksne. Medarbeidere i SOS-barnebyer har god kompetanse på traumebehandling og på hvordan jobbe med kriserammede mennesker.

Gjenforening 

I arbeidet med barn som er alene, jobber vi med familiegjenforening. Målet er gjenforening med foreldre eller annen familie som kan ta et langsiktig omsorgsansvar. I tilfeller der dette ikke er mulig, kan vi tilby alternativ langvarig omsorg i en SOS-familie. 

Blir værende og støtter langsiktig 

SOS-barnebyer har en unik tilstedeværelse i landene vi jobber i og har kapasitet og kunnskap lokalt. SOS-barnebyer blir værende og tar langsiktig ansvar også når krisen er over. Ved behov kan det for eksempel etableres nye SOS-familier/fosterfamilier og nye familieprogram for å styrke katastroferammede familier. Det er viktig at familiene får fortsatt støtte slik at de kan konsentrere seg om å stable hverdagen tilbake på beina.  
 
Gjennom familieprogram får de støtte slik at barna kan fortsette å gå på skole, foreldre får veiledning og støtte i omsorgsrollen og psykososiale oppfølging. SOS-barnebyer jobber også med å bygge opp kompetanse og kapasitet blant familiene i familieprogrammene på hvordan minimere skadene av potensielle katastrofer. Det kan være alt fra hvordan bygge jordskjelvssikre hus, hvordan drive klimatilpasset jordbruk, viktigheten av god hygiene og rent drikkevann under en katastrofe med mer. 

Fakta:

  • SOS-barnebyer har programmer over hele verden, og kan raskt sette i gang ulike nødhjelpstiltak. 
  • Omsorg, beskyttelse og oppfølging av barn er hovedfokus. 
  • SOS-barnebyer jobber alltid med å identifisere familiemedlemmer når barn er alene etter en katastrofe. 
  • I mange tilfeller har nødhjelpsprogram ført til etablering av faste SOS-programmer som tilbyr langsiktig, alternativ omsorg til barn og unge som trenger det.