58 barn var ved utgangen av 2017 i SOS-barnebyers omsorg, mens tre barn er midlertidig plassert i barnebyen. Foto: SOS-arkiv
58 barn var ved utgangen av 2017 i SOS-barnebyers omsorg, mens tre barn er midlertidig plassert i barnebyen. Foto: SOS-arkiv

Siste nytt fra Mwanza

SOS-barnebyen i Mwanza ble formelt åpnet høsten 2016. Mye fokus har derfor vært rettet mot å stabilisere situasjonen for barna som de siste årene har blitt plassert i barnebyen. Det bor nå til sammen 61 barn i barnebyen.
SOS-mor Severina med ett av barna i familien. Foto: SOS-arkiv
SOS-mor Severina med ett av barna i familien. Foto: SOS-arkiv

SOS-barnebyen i Mwanza ble formelt åpnet høsten 2016. I 2017 har fokuset derfor vært rettet mot å stabilisere situasjonen for barna som de siste årene har blitt plassert i barnebyen. 10 av 12 hus er nå i drift, hvor et av husene er for barn under midlertidig plassering. 58 barn var ved utgangen av 2017 i SOS-barnebyers omsorg, mens tre barn er midlertidig plassert i barnebyen. 29 barn ble plassert i SOS-barnebyen i 2017.

I ett av SOS-familiene bor SOS-mor Severina. Hun nå omsorg for seks barn i alderen ni måneder til syv år. Den eldste jenta er den eneste som har begynt på skolen. Godfrey er minstemann i flokken og hjemme på dagtid. De andre barna går i barnehagen.

Barnehage førskole og skole er en viktig del av dagliglivet i Mwanza. Foto: SOS-arkiv
Barnehage, førskole og skole er en viktig del av dagliglivet i SOS-barnebyen i Mwanza. Foto: SOS-arkiv

Barnehage, førskole og skole er en viktig del av dagliglivet i SOS-barnebyen i Mwanza. Å sikre godt samarbeid mellom barnebyen og utdanningsfasiliteten vektlegges også sterkt, spesielt for de barna med spesielle behov.

I tråd med målet ved årets begynnelse har barnas endrede adferd og økte trivsel i SOS-barnebyen vært det viktigste resultatet for perioden januar 2017 til desember 2017. SOS-mødrenes innsats, i tett samarbeid med sine assistenter, for å skape god omsorg hver eneste dag har gitt positive resultater. Målrettede tiltak som psykososial støtte og kognitiv terapi har også spilt en viktig rolle for å gjøre barna trygge i sin nye hverdag.

Å involvere barna i daglige gjøremål og skape gode hverdagsøyeblikk har også vært viktig for å øke tilhørighet og familiefølelse. SOS-familiene har også tatt et ansvar for å involvere seg i nabolagets aktiviteter og sosiale tilstelninger, og fått sterkere knytninger til lokalmiljøet rundt SOS-barnebyen.

 

SOS-barnebyers arbeid i Mwanza

SOS-barnebyen består av 12 familiehus. I tillegg driver SOS-barnebyer en barnehage med tre avdelinger, to avdelinger for barn mellom to og fire år og en avdeling for barn mellom fire og seks år.

SOS-barnebyer driver også et familieprogram i lokalsamfunnet. Programmet tilbyr støtte og tiltak som gjør familier som er i en vanskelig situasjon i stand til å gi barna sine god omsorg og forhindre at familier bryter sammen. Programmet i Mwanza har tre hovedmålsetninger:

  • Sikre at familier har tilgang til tjenester innenfor omsorg, helse og utdanning som er nødvendige for å kunne møte barnas behov
  • Støtte familier til å bli økonomisk uavhengige gjennom en rekke inntektsskapende aktiviteter
  • Bygge kapasitet i lokale organisasjoner slik at et sikkerhetsnett for barn som står i fare for å miste omsorgen fra sin familie, finnes i lokalmiljøet
bilde
Økt inntektsnivå hos familiene gjennom inntektsskapende aktiviteter har også bidratt til at tilgangen til mat for familiene har økt; 207 av 324 (64%) av familiene har nå tilgang til 3 måltider dagen. Foto: Camilla Delbekk

Resultater i familieprogrammet

I 2017 fortsatte SOS-familieprogrammet å forbedre livssituasjonen til i alt 1200 barn fordelt på 334 familier i Mwanza. De viktigste resultatene programmet har oppnådd i 2017 er graden av selvstendighet som sees blant de lokale organisasjonene.

Alle barna går på skole

Programmets mål om å sikre at familier har tilgang til tjenester nødvendig for å møte deres barns behov for omsorg, helse og utdanning er også oppnådd i 2017. Alle 822 barn i skolepliktig alder går jevnlig på skolen takket være sine omsorgspersoners evne til å bidra med utstyr og materiell barna trenger for å gå på skole. Skoleresultatene så en forbedring sammenliknet med 2016. Alle de 1200 barna har i 2017 hatt tilgang på preventive og kurative helsetjenester.

Økende antall familier har tilgang til tre måltid om dagen

Økt inntektsnivå hos familiene har også bidratt til at tilgangen til mat for familiene har økt; 207 av 324 (64%) av familiene har nå tilgang til 3 måltider dagen. Før inntektsgenererende aktiviteter ble etablert for familiene var antallet 1 til 2 måltider dagen for alle familiene. 15 familier har også forbedret bo-situasjonen sin ved hjelp av økte inntekter.

Satsning på å bygge kapasitet i lokale organisasjoner gir resultater

Flere av organisasjonene er nå så sterke at SOS-familieprogrammet i mindre grad trenger å veilede aktivitetene som gjennomføres, og omsorgspersonene som deltar har forutsetningene til å møte sine barns behov. Blant annet er 12 av 14 spare- og lånegruppene lokale organisasjoner.

Sosiale forhold i Mwanza

Mwanza har hatt en eksplosiv tilflytting fra landsbygda de seneste årene. Dette er ungdom og menn på leting etter arbeid i byen i tørkeperiodene. Familiene blir da splittet og det er ikke uvanlig at mennene etablerer en ny familie i byen. Rural fattigdom i området er anslått til 57 prosent, mens matfattigdom (manglende evne til å oppfylle ernæringsmessige behov) er ca 32 prosent. 

Området hvor SOS-barnebyer driver sine programmer er bebodd av svært fattige mennesker, majoriteten av dem har kun gått på barnetrinnet. Levekårene for de fleste av disse menneskene er svært lav, noen familier har kun råd til to måltider om dagen. Det er også lite vann med kun ett borehull for hele lokalsamfunnet. 

Barnedødelighet er alarmerende høy i området, de største årsakene til dette er sykdommer som malaria, anemi, diaré, feilernæring og barnesykdommer som kan unngås ved vaksine.

Mødredødeligheten er også på vei oppover med høy HIV/AIDS andel i området. Det er anslått at dødelighet blant barn under 5 år og mødredødelighet er høyere enn landsgjennomsnittet.

Hepatitt B virus utgjør et alvorlig folkehelseproblem i området der det i hovedsak overføres fra mor til barn eller i barndommen. Det finnes ingen forebyggende tiltak, gitt den begrensede medisinske kapasiteten i området, og nivåene av fattigdom. 

Våre tema