Når alt du har blir lagt i grus i løpet av minutter, og barna dine forteller deg at de så mamma dø. Da kan det å være pappa bli for krevende.
Da jordskjelvet rammet i Nepal i 2015, lekte søstrene Chaya (6) og Sushma (10) i gata der de bodde. Mamma var innendørs. Da huset kollapset ble de truffet av murstein og treverk. Mamma døde.
– Jentene så moren sin inne i huset før det raste - en forferdelig påkjenning, forklarer jentenes far Nimis.
Det er svært vanskelig å klare seg som eneforsørger i Nepal, og spesielt som alenefar. Nimis forsøkte i tre måneder. Skape en slag hverdag, finne trygt husly, ta seg av jentene og samtidig jobbe for å tjene nok penger til å forsørge familien. Til slutt måtte han innse at det ikke gikk. Jentene fikk ikke den omsorgen de trengte. – Jeg måtte be SOS-barnebyer om å overta det daglige ansvaret for barna mine. Det var veldig vanskelig, jeg savnet dem hver dag.
Chaya og Sushma flyttet inn hos SOS-mor Indira, og opprettholdt samtidig god kontakt med pappa Nimis. SOS-barnebyer verden over er rigget for å kunne gi barn omsorg og beskyttelse under krig og katastrofer. Etter jordskjelvet i Nepal tok SOS-barnebyer omsorgsansvaret for 50 barn som hadde mistet moren sin. I motsetning til andre typer nødhjelpsarbeidere har SOS-mødrene kompetanse for å kunne gi god og riktig oppfølging og omsorg til barn med traumer.
Foreldre er de viktigste personene i et barns liv, og de aller fleste barn vil aller helst leve sammen med mamma og pappa. Men når krisen rammer, er det ikke alltid foreldre klarer å ta vare på barna. Derfor jobber SOS-barnebyer for å styrke familier i krise slik at de selv skal kunne gi barna god omsorg. En SOS-familie kan være et godt alternativ for barn som trenger en et trygt hjem for en kortere eller lengre periode.
Chaya og Sushma har fortsatt veldig god kontakt med SOS-moren. Jentene og pappa besøker ofte SOS-barnebyern. Foto: Nina Ruud
86 prosent av inntektene går til formålet og 1 prosent til administrasjon og 13 prosent til å skaffe nye midler.
