FN advarer om at 20 millioner mennesker i Nord-Nigeria, Sør-Sudan, Somalia og Jemen risikerer å oppleve hungersnød før september. Foto: Rory Sheldon

Sammen for å redde sultrammede

Sultkatastrofer raserer ikke et nabolag i løpet av minutter, oversvømmer ikke en landsby, begraver ikke mennesker under jordmasser. Sulten dreper langsomt og stille. Akkurat nå står verden på randen av den største sultkatastrofen på 70 år. 11 organisasjoner har innsett av vi må gjøre noe - annerledes.

Derfor går vi sammen for å bryte stillheten – slik at vi kan redde liv mens det ennå er tid. For et menneske er det like tragisk å miste alt livsgrunnlag og familie på grunn av tørke og sult som i et jordskjelv. Og de trenger vår hjelp like mye.

Advarer om hungersnød

Fjorårets tørke rammet 50 millioner mennesker i til sammen 27 afrikanske land. I kombinasjon med voldelige konflikter, har den langvarige tørken ført verden på randen til den største humanitære krisen på 70 år. Avlinger har sviktet igjen og igjen og husdyrene dør. FN advarer om at 20 millioner mennesker i Nord-Nigeria, Sør-Sudan, Somalia og Jemen risikerer å oppleve hungersnød før september. Mennesker som blir rammet av hungersnød har sultet lenge. Allerede har sulten tatt liv.

– Når kamelene begynner å dø, da vet du med sikkerhet at du er ille ute, sier Moses Galoro, leder i landsbyen Kargi. Foto: Rory Sheldon

Når kamelene dør…

Et knusktørt landskap strekker seg over Marsabit-slettene i Kenya. Her lever de fleste av landbruk og dyrehold. Rundt landsbyene beiter vanligvis kyr, kameler, geiter og esler. Men ikke nå lenger. Området er hardt rammet av tørken. Regntiden varer vanligvis fra mars til mai, og selv om det kom noe regn i mai, har det siste året vært spesielt tørt. Prognosene sier at tørken kan bli forverret. Moses Galoro er leder i landsbyen Kargi i Marsabit. Han ser på et kamelkadaver på bakken. – Når kamelene dør, da vet du at du er ille ute.

Ebenyo Moru tror også denne tørken vil ta slutt. Men ser mørkt på fremtiden likevel. Foto: Rory Sheldon

Trapper opp nødhjelp

SOS-barnebyer trapper nå opp nødhjelpsarbeidet i tørkerammede områder. Først og fremst gjennom utdeling av mat og ernæringstilskudd, med ekstra støtte til og oppfølging av barn, gravide og ammende – som er spesielt sårbare for sult, og beskyttelse av barn som er alene eller på annen måte ekstra utsatt. SOS-barnebyer sørger også for telt eller annen husly hvor det trengs og overvåker situasjonen både der vi er til stede med nødhjelp og i områdene og landene rundt for å raskt kunne utvide innsatsen. 

Langsiktig hjelp

Ebenyo Moru i Marsabit tror også denne tørken vil ta slutt. Men hun ser mørkt på fremtiden likevel. De er vant til tørke i dette området, men i tillegg til dagens kamp for å overleve har hun, og de andre familiene, en enorm utfordring. Hvordan skaffe seg et levebrød i fremtiden når alle husdyrene dør?

Akkurat nå handler det mest om å redde liv, men på sikt er det essensielt med målrettet innsats for å sørge for at alle som har overlevd katastrofen får muligheten til å bygge opp et livsgrunnlag igjen.

Oversikten med myndighetenes anbefalte rasjonering i Marsabit, Kenya. Foto: Rory Sheldon

For lite

For å avverge hungersnød trengs det massiv støtte fra verdenssamfunnet.Myndighetene i Kenya har iverksatt nødhjelp, men det monner ikke. Skolen i Dambala Fachana i Marsabit har fått levert 500 kg maismel. Rektor Wako Liban sier at de setter pris på hjelpen, men at det er for liten. Han peker på oversikten med myndighetenes anbefalte rasjonering. – Hvem kan overleve på 150 gram maismel om dagen. Dette er det eneste måltidet barna får.

Her kan du lese mer om SOS-barnebyers nødhjelpsarbeid i de tørkerammede områdene.

Våre tema