Siste nytt fra Huambo, høsten 2019

I selve barnebyen er det nå 104 barn og unge.  Det er merkbart at mange av ungdommene har blitt så store at de er i gang med å planlegge voksenlivet - noen av dem er snart klare til å flytte for seg selv. Med de eldste på vei ut av redet blir det plass til nye barn som trenger en ny familie. Tre nye jenter har siden sist fått et trygt hjem i en SOS-familie. I løpet av 2020 er planen at tvillingene vi allerede har blitt kjent med fra tidligere nyhetsbrev, sammen med familieassistenten som nå har blitt SOS-mor, skal flytte til en bolig utenfor selve barnebyen. De vil fremdeles få den samme gode oppfølgingen fra barnebyens støtteapparat.

Barnebyens intensive yrkesopplæringskurs
Kursene er i regi av myndighetene som stiller med utstyr og lærere, mens barnebyen sørger for lokaler og påmelding. Elevene er ungdom fra barnebyen og ungdom og omsorgspersoner fra familieprogrammet i lokalsamfunnet. Da vi besøkte barnebyen i høst fikk vi oppleve kurs i både svakstrøm, mekanikk og søm, samt møtte lærlinger i barnehagen. Det ble møte med engasjerte lærere og fornøyde elever med drømmer om jobbmuligheter i framtiden. Etter gjennomført yrkesopplæringskurs, får elevene en ukes opplæring i entreprenørskap og hvordan starte sin egen lille bedrift.

I svakstrømgruppa møtte vi denne jenta fra SOS-mor Cristinas hus, som Randi Tevik skrev om i OSS tillitsvalgte.

Anna er takknemlig for muligheten til å være med på sykurset. Foto: Randi Tevik
Anna er takknemlig for muligheten til å være med på sykurset.

I skreddergruppa, som holder hus på Cambioteskolen om ettermiddagen, møtte vi blant annet Anna - en godt voksen kvinne i familieprogrammet i lokalsamfunnet. Hun var veldig takknemlig for muligheten til å være med på kurset, som hun sa var veldig viktig for henne.

– Jeg lærer ting jeg ellers aldri ville ha fått lært, og dette vil hjelpe meg slik at jeg kan skaffe meg og familien min inntekt. Dette er kunnskapen jeg vil dele videre med mine døtre, sønner, barnebarn og oldebarn slik at de kan videreføre det jeg startet opp. Anne drømmer om å få en egen symaskin og har tenkt å starte opp med å selge selvsydde klær på markedet. Og med 10 barn, 28 barnebarn og ett oldebarn, har hun mange å videreføre kunnskapen og erfaringen fra sin egen lille sybedrift til.

Jessica jobber som lærling i barnehage. Foto: Turid Weisser
Jessica jobber som lærling i barnehage

I barnehagen traff vi på tre lærlinger - den ene datteren til Veronica fra familieprogrammet i lokalsamfunnet , de to andre bor i barnebyen. Jessica, som har vokst opp hos SOS-mor Cristinas var i full gang med lærlingperioden i barnehagen om formiddagen, samtidig som hun fortsetter på skolen om ettermiddagen. På spørsmålet om hva hun skal gjøre når hun blir voksen, svarte hun at hun vil jobbe i barnehage og i tillegg starte sin egen bakebedrift. Planen hennes er å flytte hjemmefra til neste år, sammen med andre jenter fra SOS-familiene.

bilde
Veronica får støtte fra familieprogrammet.

I familieprogrammet i lokalsamfunnet er det nå 904 barn og 212 omsorgspersoner, med planlagt utvidelse på 300 nye barn.

Veronica (46) har vært med i programmet  i ett år. Hun har fem barn, tre jenter og to gutter, som alle var på skolen da vi besøkte henne. De tre eldste går på yrkesopplæring. Hun fortalte at situasjonen hennes var svært vanskelig da familien ble med i programmet. Både hun og barna sultet. Barna gikk ikke på skolen og huset de bodde i var ødelagt og taket lakk. Etter at hun kom inn i programmet endret situasjonen seg.

Veronicas barn får yrkesopplæring. Foto: Turid Weisser
Veronicas barn får yrkesopplæring.

Hun fikk klær og mat slik at de klarer seg, SOS-barnebyer dekket skolepengene for barna og Veronica fikk et stykke land til dyrking av mat. Hun ble med på jordbruksprogrammet, og nå dyrker hun poteter, mais, bønner og tomater. Hun regner med å få til eget forbruk nå til å begynne med, og håper også at hun etter hvert får et overskudd hun kan selge på markedet og på den måten tjene penger.

Veronica har fått bo i søsterens hus, mens hun venter på å få reparere det gamle huset. Hun skal få hjelp av familien til å mure, og håper at SOS-barnebyer kan dekke nytt tak. Selv går hun på lese- og skriveopplæring i regi av SOS-barnebyer. Hennes drøm er at barna skal få seg jobb. 

Og som alltid var barnebyen preget av mye latter og glede.  

Da vi ba barnebyleder Pinto beskrive barnebyen med tre ord i 2011, mens det var mange små barn i barnebyen, svarte han: kjærlighet, håp og glede. På det samme spørsmålet nå i 2019, med overvekt av ungdommer i barnebyen var svaret hans: kjærlighet -de trenger mye kjærlighet, motstandskraft slik at de takler utfordringer som vi vet vil komme og til slutt glede og humor, for uten det blir det vanskelig både for dem og oss som jobber her. Og beviset på at han står for sine ord, fikk vi da det fest den siste dagen. Både han og de andre voksne i barnebyen gikk fullt inn i stollek og andre leker som ble arrangert