For SOS-mor Oksana er utfordringen klar. Hun må finne en vei inn til barnas hjerter – selv om veien går gjennom avvisning og frykten for å miste mamma én gang til.

Charterflyet med 224 mennesker om bord er på vei fra feriestedet Sharm el-Sheikh i Egypt til St. Petersburg i Russland. Med på flyet er SOS-mor Elena. Hun gleder seg til å komme hjem fra ferien med fulladede batterier. Det er bare et halvt år siden søsknene Leyna, som i dag er 9 år, Katarina (10), Llia (11), og Artemi (13) kom til SOS-barnebyer, men barna har likevel klart å falle til ro. For første gang i sitt liv kjenner de på tryggheten som ligger i en familie, og de kaller Elena for mamma. Flyet styrter 23 minutter etter avgang. De aller fleste passasjerene er russere. Ingen overlever.

Kraften i god omsorg

Dette er bakgrunnen da Oksana Osipova (45) søker om å bli SOS-mor for første gang og flytter inn til søsknene i barnebyen i Pushkin like utenfor St. Petersburg.

Barna var traumatiserte og flykatastrofen en tragedie for dem.

For Oksana er utfordringen klar. Hun må finne en vei inn til barnas hjerter – selv om veien går gjennom avvisning og frykten for å miste mamma én gang til. Hun vet også at hun må lykkes. Kraften i god omsorg endrer liv. Og i SOS-barnebyer vet vi at tryggheten i en familie ikke bare skaper en god barndom, men den legger også grunnlaget for at barn kan fungere godt som voksne

 

Vendepunktet

- De første to månedene var veldig vanskelige, sier Oksana.

Særlig er det utfordrende å nå inn til Artemi. Han er skeptisk til henne, og han lukker seg inne og nekter å snakke med noen, selv ikke dem han kjenner fra før.

Men en dag Leyna blir syk og feberen stiger, skjer det noe. Oksana beskriver det som et vendepunkt. Hun bestemmer seg for å legge seg ved siden av syvåringen hele natten. Artemi er veldig bekymret for lillesøsteren sin, og Oksana gir ham et løfte: Hvis ikke Leyna blir frisk i løpet av natten, drar de på sykehuset.

- Dagen etter er hun bedre, og Artemi skjønner at jeg passer godt på dem. Jeg merket at han fikk respekt for meg. Det ble en åpning til å jobbe videre, sier Oksana – og tørker bort en tåre.

Oksana beskriver det som magisk den dagen hun opplevde å nå inn til Artemi.

Tiltakene er små og konkrete, men gradvis blir de til en metode som virker. Som knytter dem sammen som en ny familie og legger det viktige grunnlaget et hvert barn trenger i livet. For Oksana handler det om å være rolig, kjærlig, tilstede og forutsigbar – også i situasjoner hvor hun blir avvist. På kjøkkenveggen henger for eksempel en timeplan hvor alt som skjer i løpet av en dag er skrevet opp – også når de skal gå tur og lese bøker. De lager mat, leker, lager hobbyting, svømmer og gjør lekser. Hver uke det samme.

- Jeg jobber hele tiden med å finne gode måter å nærme meg utfordringene på, sier hun.

Alena Marchik er psykolog i SOS-barnebyen i Pushkin:
- Barna blir ferdige med fortiden

SOS-psykologen. Foto: Nina RuudAlena Marchik er psykolog i SOS-barnebyen i Pushkin. Hun jobber sammen med en rekke terapeuter i og utenfor barnebyen.

- Vi bygger verdier inn i barns liv, og vi ser hvordan barna blir sosialisert og får en plattform de kan etablere livet sitt på. Vi hjelper dem med å gjenoppbygge helheten, slik at de klarer å bearbeide og bli ferdig med det vonde i fortiden. Samtidig er vi opptatt av ikke å skape illusjoner, men ha realistiske forventninger til fremtiden, sier Alena Marchik.

Hennes jobb er også å finne de riktige SOS-familiene når det kommer nye barn. Hvilke foreldre og SOS-søsken som har de kvalitetene som vil matche barnet. Akkurat slik man klarte å koble Oksana med Artemi og søstrene.

- Samtidig som barna trener på å nærme seg SOS-moren og den nye familien, styrkes også SOS-forelderen i sin rolle og sine utfordringer. Både barna og de voksne følges opp av fagfolk. De barna som trenger det blir for eksempel fulgt opp av psykiatere, psykologer, psykoterapeuter, logopeder eller medisinsk personell, sier Alena – og forteller at de også jobber med relasjonen til barnas biologiske foreldre der det er mulig og riktig for barna.

I barnebyer over hele verden, gjør SOS-foreldrene en fantastisk jobb - hver dag. 

Enkelte barn er så traumatisert når de kommer at de ikke klarer å kommunisere. Det kan være søsken som er vant til å stjele mat fra hverandre for å overleve. Barna kan ha opplevd mishandling, både fysisk og psykisk.

Psykologer, terapeuter og SOS-foreldre jobber for å nå inn til barna og gi dem den stabiliteten de mangler i livet. Hver dag møtes de av en klem og en kjent stemme som sier god morgen. Det er en stabil og forutsigbar situasjon, som gjør at de er forberedt på dagen – og etter hvert på livet.

Du kan bidra til å støtte dette viktige arbeidet med å gi flere barn den omsorgen de fortjener og hjelpe dem inn i varmen.