SOS-barnebyers arbeid i Blantyre

Omtrent halvparten av landets innbyggere bor i den sørlige delen av Malawi. Her ligger også Blantyre som er landets største by. Blantyre har den høyeste andelen av foreldreløse barn i landet. Hvert tiende barn har mistet en eller begge foreldrene sine. Fattigdommen er også større i Blantyre enn ellers i landet. Ca. 306 000 av byens rundt 646 000 innbyggere lever under fattigdomsgrensen.

Sosiale forhold i området

Malawi er inndelt i tre administrative regioner, den nordlige, den sentrale og den sørlige region. I den sørlige regionen, hvor Blantyre er lokalisert er situasjonen i forhold til hiv og aids, foreldreløshet og fattigdom spesielt prekær. En feltstudie har sett på den sosiale situasjonen i Blantyre, der den tredje SOS-barnebyen og de tilhørende fasiliteter ble bygget. Resultatene av studien viser at en tredjedel av innbyggerne er under 15 år fordi hiv- og aidsepidemien har rammet foreldregenerasjonen hardt. Disse barna går en vanskelig tid i møte fordi sosial- og helsesystemet samt skole- og utdanningstilbudet er dårlig utbygd. (disse tallene er mest sannsynlig fra child rights analysis 2008). SOS-barnebyer skal forbedre situasjonen for mange av disse.

Hele 65,4 % av befolkningen i regionen lever under fattigdomsgrensen. I tillegg er foreldreløsheten på 8,9%. Hiv/aids-raten ligger på 27.6%. Regionen har også høyest befolkningstetthet og er hjem for ca 46% av den totale befolkningen i Malawi (tall fra 2005) Blantyre er den største byen og har en svært ung befolkning, og arbeidsledigheten er stor. Det er få sosiale tjenestetilbud, utdannings og helsetilbud i regionen. Dette gjelder særlig i de fattigste strøkene og slumområdene, som huser ca 7 % av byens befolkning.

Det er en høy grad av urbanisering med en årlig vekst på 6% i motsetning til den nasjonale befolkningsveksten på 2%. Hovedsakelig skyldes denne høye veksten migrasjon fra landsbygda til urbane strøk i et håp om å få et bedre liv i byen. Problemene blir ytterligere forsterket gjennom det faktum at disse immigrantene er fattige. Den høye graden av urbanisering, fattigdom og hiv og aids setter et enormt press på sosiale tjenester og foreldreløse barn er de som får merke disse problemene sterkest. Spørsmålet er om byens økonomiske og sosiale infrastruktur er i stand til å håndtere de enorme forventningene og kravene i fremtiden.

Det ble bestemt at barnebyen og de andre tilleggsprosjektene skulle ligge i området South Lunzu ved Blantyre’s bygrense. I dette området bor det ca 40 000 mennesker. Om lag 11,7 % av barna i dette området er foreldreløse. Det er liten tvil om at det er et stort behov for en SOS-barneby med sine tilhørende fasiliteter i Blantyre.

Hvorfor South Lunzu:

  • Den eneste medisinske klinikken i området har ikke noe tilbud til de som er rammet av hiv- og aids. Det er derfor et stort behov for SOS-sosialsenter og SOS-medisinske senter som begge vil følge opp pasienter med disse sykdommene.
  • Infrastrukturen er god nok til at alle SOS-prosjektene kan igangsettes uten store problemer.
  • Kriminaliteten er lav og politistasjonen ligger i nærheten av tomta til barnebyen.
  • Det er billigere å bygge hus her enn i de andre bydelene, mye på grunn av at tomten er lite kupert og enkel å bygge på.
  • South Lunzu har en relativ god vei gjennom bydelen. Den er konstruert for å tåle store vannmasser i regntiden.
  • Vannrør, elektrisitetsforsyning og telefonlinjer ligger tilgjengelig i nærheten av tomten.

SOS-barneby i Blantyre

SOS-barnebyen i Blantyre inneholder 15 familiehus, hus til barnebylederen, hus til assisterende barnebyleder, administrasjonshus, gjestehus, hus til de ansatte, service hus og forsamlingshus.

Våren 2011 bodde det 146 barn i barnebyen, fem nye barn skulle komme inn i barnebyen i løpet av april 2011. 83 av barna har mistet begge foreldrene, 63 har mistet en av foreldrene. Barna som kommer til barnebyen, har ofte vonde opplevelser bak seg, og SOS-mødrene får jevnlig kursing innen barneomsorg, traumebehandling og stressmestring. Hvert barn har sin egen Child Development Plan, her står høyde, vekt, akademisk fremgang osv.

SOS-barnebyen har fått mye nytt utstyr siden åpningen, blant annet lekeapparater fra OBOS. Apparatene har blitt malt i ulike farger og skaper en hyggelig atmosfære i barnebyen. Det er også installert en maismølle til å kverne mais og lage mel. Tidligere måtte SOS-mødrene benytte den lokale mølla for å få kvernet maisen, så nå sparer de både tid og krefter.

Finansieringen for å bygge ungdomshus er klar, de har to aktuelle tomter, men disse er nå oppe til vurdering hos styret som skal ta den endelige avgjørelsen på hvem av de som er best egnet. Den ene er innenfor barnebyen, mens den andre er utenfor. Når styret har tatt sin avgjørelse, kan konstruksjonen starte.

Barnebyen har et godt samarbeid med lokalsamfunnet og har i 2011 blant annet gjennomført et treplanteprosjekt sammen

SOS-barnehage i Blantyre

SOS-barnehagen har vært i drift siden høsten 2007. Det ble startet med syv barn. Våren 2011 var det 87 barn i barnehagen, 33 av dem fra barnebyen. Her får de utfolde seg og leke både inne og ute. Barna har også et eget hageprosjekt, der de dyrker grønnsaker som de tar med hjem til familien sin. Barnehagen er dessuten åpen for skolebarn i den lange ferien rundt jul og nyttår. SOS-barnehagen har kapasitet til å ta inn 90 barn i alderen 2 – 6 år. I hver gruppe vil det være 30 barn.

SOS-skole i Blantyre

SOS-skolen har kapasitet til 320 elever. Barna er i alderen 6-15 år. Elevene kommer fra barnebyen og lokalmiljøet rundt barnebyen. Skolen er et supplement til de overfylte grunnskolene som allerede er etablert i denne bydelen der hver klasse kan ha opp til 100 elever. Det går rundt 40 elever i hver klasse, og skolen har 18 lærere. Undervisningsspråket er engelsk både på skolen og i barnehagen. De to første årene ved skolen brukes også lokalspråket, slik at barna gradvis skal venne seg til å bruke engelsk. I mars 2010 hadde skolen besøk av landets utdanningsminister, som var imponert over kvaliteten på skolen og elevenes innsats.

Pensum i skolen er det samme som ved de offentlige skolene. I tillegg gis det undervisning i søm, snekring og husholdningsøkonomi. Skolen har eget bibliotek som er godt besøkt, og her finnes også en datamaskin.

SOS-barnebyer har inngått en avtale med styresmaktene om byggingen og driften av skolen. Skolens rektor og lærere er ansatt og lønnet av det offentlige mens SOS står for selve driften av skolen.

Offentlige grunnskole er gratis i Malawi. SOS grunnskolen vil ta en liten sum i skolepenger for å dekke utgifter til driften av skolen. For at dette ikke skal hindre fattige barn fra å gå på skolen vil det i spesielle tilfeller bli skolestipend.

Det er 8 år obligatorisk grunnskole i Malawi. Undervisningen er delt inn i 8 nivåer.

SOS-familieprogram i Blantyre

SOS-familieprogram er finansiert av SOS-Norge med støtte fra OBOS, Siemens, frivillige i Kongsberg og Norad.

SOS–familieprogrammets målsetting er å hjelpe fattige barneledede og besteforeldreledede familier i barnebyens nærområde. Tilbudet vil være et samarbeid/ partnerskap med allerede eksisterende hjelpetiltak i bydelen.

SOS- sosialsenteret har vært i drift siden høsten 2007. Hovedmålgruppen er foreldreløse, forlatte, forsømte barn og familien de bor hos.

Tiltakene ved sosialsenteret

  • støtte til utdanning (skolepenger og utstyr)
  • samtaleterapi
  • psykososial støtte
  • yrkesopplæring
  • grunnleggende medisinsk behandling og oppfølging av kronisk syke omsorgspersoner

Landsbylederen og den kommunale komiteen identifiserer familiene som trenger hjelp og sammen med familien og SOS finner man frem til best mulig tiltak for de ulike familiene. De kommunale komiteene forplikter seg til å iverksette tiltak som skal bedre livskvaliteten til barn rammet eller påvirket av HIV og aids. Disse tiltakene består av vergehjelp, ungdomsaktiviteter eller rekruttering av frivillige. Familieprogrammet samarbeider nå med to landsbykomiteer som har ansvaret for seks landsbyer, som igjen er organisert i 26 familiegrupper (2011).

Familieprogrammet planla å starte opp med inntektsgenererende aktiviteter for familiene, som grisehold og geiteoppdrett. De planla også å hjelpe landsbykomiteene med å starte sine egne inntekstgenererende aktiviteter slik at de kan bli økonomisk selvstendige.

SOS-barnebyer samarbeider også med andre organisasjoner, Helsedepartementet, Utdanningsdepartementet og Likestillingsdepartementet i tillegg til bydelsutvalg og Blantyre bystyre. Dette for å forsikre at prosjektet blir drevet på en forsvarlig og hensiktmessig måte. Det er også et sterk lokalt partnerskap mellom SOS-barnebyen og lokalmiljøet rundt barnebyen.

SOS-medisinske senter i Blantyre

SOS-medisinske senter er et svært etterlengtet prosjekt for barn med funksjonshemminger og barn rammet/ berørt av hiv/ aids. I de siste årene har det vært rettet et sterkt fokus på konsekvensene av hiv og aids og kravet om helsetilbud vokser.

SOS-medisinske senter har vært i drift siden høsten 2007. Senteret består av tre avdelinger: et rehabiliteringssenter for barn og unge med funksjonshemminger, en avdeling for polikliniske pasienter og et laboratorium.

Kapasiteten på senteret 4600 pasienter årlig. Målgruppen er barn som bor i barnebyen, funksjonshemmede barn og mennesker fra lokalmiljøet rundt barnebyen. Senteret tilbyr i hovedsak hjelp til familier rammet av hiv/ aids. Det er et gjensidig samarbeid mellom SOS-sosialsenteret og SOS-medisinske senter.

I 2010 hadde rehabiliteringssenteret 348 brukere. Flertallet av disse har cerebral parese.

Det medisinske senteret tilbyr også vaksiner og helseoppfølging til rundt 560 pasienter hver måned. Blant tilbudene er:

  • Medisiner til barn med epilepsi
  • Behandling, testing og rådgivning til mennesker med hiv og aids
  • Kurs og rådgivning innen ernæring mm.
  • Oppfølging av mødre med syke barn