Foto: Julie Valholm Nilsen

Når det er mamma som forlater barna sine

Peru, Juliaca

Miguel (10) og Carlos (6) var små da moren en dag aldri kom hjem. Guttene er fra landsbygda i Juliaca, i Peru, hvor de nå bor alene med faren sin. Da moren forlot dem, ble hverdagen tøff for den lille familien.

Det er ikke så lett å være aleneforsørger i Peru. Spesielt ikke når det er kvinnen som frivillig velger å forlate familien sin. Det finnes en machokultur i landet som er så sterk, at når en mann blir forlatt av konen sin, så blir man sett ned på. Man er lite verdt. Det er også vanlig å bli utestengt og hverdagen blir fort veldig ensom. Sånn var det for pappa Juan (31) da han sto alene igjen med sønnene sine.

På skolen ble guttene fryst ut og oversett av både lærere og klassekamerater. De ble ertet og plassert bakerst i klasserommet. Miguel er delvis lammet og sliter med språket. Carlos ble mobbet på grunn av leppe-kjeve-ganespalten. Guttene ville ikke gå på skolen. Ingen av lærerne har lært hvordan de skal håndtere og hjelpe barn med funksjonshemninger, så det enkleste ble å overse dem begge.

Det er gøy å spille ball sammen. Foto: Julie Valholm Nilsen
Det er gøy å spille ball sammen.
Forholdet mellom søsknene Miguel og Carlos er godt og trygt.

Juan gikk lenge med håpet om at kona skulle komme tilbake, slik at de kunne bli en familie igjen. De hadde tatt opp lån for å gi Carlos operasjonene han trengte og for å gi Miguel den ekstra hjelpen han behøvde. Juan satt igjen med alt ansvaret og regningene hopet seg opp. Hvorfor hun valgte å dra, er noe Juan aldri vil forstå.

– Det viktigste er at vi har hverandre, sier Juan stolt med guttene sine under hver arm.

Motivasjon fra pappaprogrammet

Familien Perez får støtte fra SOS-barnebyers pappaprogram. Familien får både økonomisk støtte og veiledning. Et viktig fokus er å hjelpe fedre med å ta aktivt del i oppdragelsen av barna og påta seg et større ansvar og oppgaver i husholdningen. De lærer hvordan man skal snakke om følelser og hvordan de skal møte barnas ulike behov.

 –Jeg vet ikke hva vi skulle gjort uten dere, forteller en rørt Juan da SOS-barnebyer var på besøk.

– Det viktigste er at vi har hverandre.

Han er svært takknemlig for hjelpen de får og alle tre ser lysere på fremtiden. SOS-barnebyer har skaffet en lærer som skal hjelpe Miguel med språket og forbedre motorikken hans.  Det jobbes også med å bygge på et ekstra rom på huset slik at de får et kjøkken. Pappa Juan liker å lage mat og synes det er viktig at de spiser middag sammen som en familie. Han forteller at SOS-barnebyer motiverer han til å være en bedre far og være så mye han kan med barna.

– Til tross for all motgang vi har hatt så holder vi sammen, forteller han stolt mens guttene leker sammen i hagen.

 

* Barnas navn er endret av personvernhensyn.