Mistet moren sin for andre gang
Fire søsken opplever en dyp tragedie da Metrojet Flight 9268 styrter på Sinaihalvøya.
Charterflyet med 224 mennesker om bord er på vei fra feriestedet Sharm el-Sheikh i Egypt til St. Petersburg i Russland. Med på flyet er SOS-mor Elena. Hun gleder seg til å komme hjem fra ferien med fulladede batterier.
Det er bare et halvt år siden søsknene Leyna, som i dag er 9 år, Katarina (10), Llia (11), og Artemi (13) kom til SOS-barnebyer, men barna har likevel klart å falle til ro. For første gang i sitt liv kjenner de på tryggheten som ligger i en familie, og de kaller Elena for mamma. Flyet styrter 23 minutter etter avgang. Ingen overlever.
Oksana blir barnas tredje mor
Dette er bakgrunnen da Oksana Osipova (45) søker om å bli SOS-mor for første gang og flytter inn til søsknene i barnebyen i Pushkin like utenfor St. Petersburg.
- Barna er traumatisert og flykatastrofen er en tragedie for dem. For Artemi er den en ekstra belastning. Han hadde akkurat våget å knytte seg til Elena, sier Oksana.
For Oksana er utfordringen klar. Hun må finne en vei inn til barnas hjerter – selv om veien går gjennom avvisning og frykten for å miste mamma én gang til. Hun vet også at hun må lykkes. Kraften i god omsorg endrer liv. Spørsmålet er bare hvordan hun best skal klare å nå inn.
Vendepunktet
Det var en utfordrende oppgave, selv om Oksana har erfaring både som mor, hun har to voksne barn, og som psykolog. - De første to månedene var veldig vanskelige, sier Oksana.
Særlig er det utfordrende å nå inn til Artemi. Han er skeptisk til henne, og han lukker seg inne og nekter å snakke med noen, selv ikke dem han kjenner fra før.
Men en dag Leyna blir syk og feberen stiger, skjer det noe. Oksana beskriver det som et vendepunkt. Hun bestemmer seg for å legge seg ved siden av syvåringen hele natten. Artemi er veldig bekymret for lillesøsteren sin, og Oksana gir ham et løfte: Hvis ikke Leyna blir frisk i løpet av natten, drar de på sykehuset.
- Dagen etter er hun bedre, og Artemi skjønner at jeg passer godt på dem. Jeg merket at han fikk respekt for meg. Det ble en åpning til å jobbe videre, sier Oksana – og tørker bort en tåre.
Faste rutiner gir trygghet
Tiltakene er små og konkrete, men gradvis blir de til en metode som virker. Som knytter dem sammen som en ny familie og legger det viktige grunnlaget et hvert barn trenger i livet. Artemi begynner å snakke litt igjen, men selv om søstrene kaller Oksana for mamma, fortsetter han å si tante. For Oksana handler det om å være rolig, kjærlig, tilstede og forutsigbar – også i situasjoner hvor hun blir avvist. På kjøkkenveggen henger for eksempel en timeplan hvor alt som skjer i løpet av en dag er skrevet opp – også når de skal gå tur og lese bøker. De lager mat, leker, lager hobbyting, svømmer og gjør lekser. Hver uke det samme.
- Jeg jobber hele tiden med å finne gode måter å nærme meg utfordringene på, sier hun
Det er mye trygghet i faste rutiner, og hver dag går Oksana, Leyna, Llia og Katarina tur sammen. Barna har hver sine dager de lager middag, og her er Llia og Artemi i sving.
Til verdens beste mamma
Den 8. mars, på kvinnedagen, får Oksana en tegning av en vase med blomster i. Det er Artemi som har laget den. Han har skrevet: Til verdens beste mamma, Oksana.
- Jeg ga ham en klem, og han dyttet meg ikke bort, sier Oksana Osipova.
- Jeg er så glad i barna, og jeg føler meg som mamma for alle sammen. De vet at jeg ikke skal noen steder. Mitt liv er hos dem.
