– Vi må løfte blikket ut av klasserommet
Flere barn enn tidligere begynner på skolen. Men den globale skolesatsingen innfrir likevel ikke. I de fattigste landene er det svært mange barn som har så godt som ingen nytte av skolegangen.
Verdensbanken slår i en ny rapport fast at svært mange barn i de fattigste landene knapt har nytte av skolegangen. I Afrika sør for Sahara er resultatene av skolesatsingen de senere årene nedslående. 88 prosent av de som er barn eller unge i dag, kommer ikke til å oppnå tilfredsstillende ferdigheter i lesing.
Trenger omsorg for å utvikle seg
Barns utvikling skjer ikke av seg selv. Barn er totalt avhengige av beskyttelse, næring, stimuli, trygg tilknytning og omsorg fra tilstedeværende voksne. Oppvekst hvor dette mangler kan gi barn livslange problemer med læring, adferd, fysisk- og psykisk helse. Oppvekst med stabil omsorg fra foreldre eller andre som kan ta voksenansvar, er helt nødvendig for at barn ikke bare skal få tilgang til, men også utbytte av skolegang.
Undersøkelser blant ungdomsskoleelever i flere land i Afrika sør for Sahara viser at:
- Tre av fire kan ikke telle til mer enn 80.
- Fire av ti klarer ikke enkle regnestykker som 3 + 4.
- Mellom fem og åtte av ti kunne ikke svare på ett eneste spørsmål fra en tekst de hadde lest. Mange klarte ikke å lese ett eneste ord.
Oppvekst og hjemmesituasjonen er avgjørende
I tillegg til mangel på utstyr og dårlig kvalitet på undervisningen peker Verdensbanken på to årsaker som begge handler om barnas omsorgssituasjon:
- Mange elver er underernærte og har generell dårlig helse.
- Hjemmemiljøet og familien barna vokser opp i er så fattig og elendig at de ofte både fysisk og mentalt henger etter i utviklingen.
– Løft blikket
Utdanning til det brede lag av befolkingen er nødvendig for et hvert lands utvikling. Men det holder ikke å bygge skoler og ansette flere lærere for å få utdanningsnivået opp, påpeker leder for SOS-barnebyers familieprogram i Malawi Philip Tegha.
– I dag går ekstra utdanningsmidler i Malawi hovedsakelig til å styrke skoler. Men vi må løfte blikket ut av klasserommet. Vi når aldri bærekraftsmålet om god utdanning til alle jenter og gutter hvis majoriteten av barna ikke tilegner seg den mest grunnleggende kunnskapen.
Gratis mat er ikke eneste løsning
Gratis skolemat er et mye brukt tiltak for å få barna til å komme på skolen, og norske myndigheter støtter flere skolematprosjekter i landet. Også SOS-barnebyer har tiltak med lunsjservering i noen kritiske måneder i året. Men erfaringene fra Malawi viser at det ikke nødvendigvis gir ønskede resultater, forklarer Tegha.
– Det er riktig at flere barn kommer på skolen når det er gratis lunsj. Men de går hjem igjen så snart de har spist, fordi familien deres er avhengig av at barna hjelper til med å skaffe mat, nødvendig inntekt til familien eller passe på søsken. Så ja, barna kommer innom skolen – men de lærer ikke nødvendigvis noe mer.
Styrke familiene er løsningen
Løsning på skolekrisen i mange av områdene i Afrika sør for Sahara er ifølge Tegha å investere i familien til barna. Slik at barn har anstendige og stabile oppvekstforhold fra starten av. Med voksne omsorgspersoner som kan støtte dem gjennom skoleårene slik at de faktisk lærer det de trenger for å kunne bli ressurssterke voksne.
