- Livet her har gitt meg alt

Ny undersøkelse om livet etter SOS-barnebyer

90 prosent av barn som har fått støtte gjennom SOS-barnebyer, skårer høyt i en undersøkelse om livskvalitet. En av dem er Jyotsana Chhetri. Bare to år gammel kom hun til en SOS-familie i Nepal. I dag er hun mamma til to små jenter og nestleder i den samme barnebyen.

Jyotsana Chetri (37) lar fingrene gli bortover sengekanten. Hun sitter i det som var hennes egen seng i barnebyen, i huset hun vokste opp med SOS-moren og til enhver tid ni andre søsken. Fingertuppene beveger seg lett over fordypningene i treverket, over velkjente hakk og små fliser. Lukker hun øynene, reiser tankene tilbake i tid. Til den gangen veggene var hvite, og rommet var fylt av hviskende små stemmer, som delte hemmeligheter etter leggetid.

Det er minner om trygghet og kjærlighet, men også om et mørke. Om tanker og følelser hun gjemte inni seg og i dagboken, og som hun nå kan hente frem for lettere å forstå hvordan barn som har mistet mamma og pappa kan ha det.

– Livet her har gitt meg alt, sier Jyotsana. – En mulighet til å få et godt liv, utdanne meg og gi tilbake.

Jyotsana sitter i det som var hennes egen seng da hun vokste opp i SOS-familien. Hun kjenner at rommet er fylt av gode minner. Foto: Nina Ruud

Jyotsana sitter i det som var hennes egen seng da hun vokste opp i SOS-familien. Hun kjenner at rommet er fylt av gode minner.

Fire millioner barn

På veggen henger det også bilder av SOS-barnebyers grunnlegger Hermann Gmeiner. I år er det 70 år siden han åpnet den aller første SOS-barnebyen i Østerrike, for barn som hadde mistet foreldrene sine i andre verdenskrig. Siden den gang har SOS-barnebyer støttet over fire millioner barn og unge i hele verden, både gjennom å gi barn som trenger det et nytt hjem, men også ved å støtte barn gjennom SOS-familieprogram for familier i krise.

En ny rapport dokumenterer effekten av dette arbeidet. Rapporten baserer seg på intervjuer med flere tusen tidligere SOS-barn i en rekke land. Alle barna er i dag skrevet ut av programmene. I faktaboksen kan du lese mer om hvordan undersøkelsen ble gjennomført. Resultatene er svært gode og viser at det i hovedsak går bra med barna og ungdommene: Hele 90 prosent av de spurte har trygge familieforhold og sosiale nettverk. De har også dekket minst to av tre grunnleggende behov som bolig, mat og helse.   

Disse bildene er tatt da Jyotsana (t.h.) var liten, og ikke så lenge etter at hun kom til SOS-familien.

Bryter sirkelen med omsorg

God omsorg går i arv. På samme måte som studier viser at dårlig omsorg ofte overføres fra én generasjon til den neste. I SOS-barnebyer jobber vi mye med å bryte den negative sirkelen. Rapporten viser at vi langt på vei har klart det:

  • 98 prosent av barna som er vokst opp i en SOS-familie og selv har barn, er i dag trygge foreldre og gir god omsorg videre.
  • 95 prosent av barna i SOS-familieprogrammene har fått foreldre som aktivt er involvert i deres liv.

Hvis denne generasjonseffekten legges til grunn, at omsorgen er blitt overført fra de første barna som fikk støtte i 1949 til deres barn og barnebarn, viser estimater at SOS-barnebyer har påvirket 13 millioner forelde-barn-relasjoner de siste 70 årene.

Her går omsorgen fra én generasjon til den neste: Reyna, Jyotsana Chhetri og SOS-mor Kanchu Regmi. Foto: Nina Ruud

Her går omsorgen fra én generasjon til den neste: Reyna, Jyotsana Chhetri og SOS-mor Kanchu Regmi.

Moren måtte gi henne bort

Jyotsana har ingen minner fra tiden før SOS-barnebyer. Hun kjenner bare historien slik den er fortalt henne.

- Da jeg ble født, var faren min død. Min mors familie aksepterte hverken henne, eller meg, og det var vanskelig for henne å klare seg. Til slutt tok en av vennene hennes meg med til SOS-barnebyer. Da var jeg to-tre år. Jeg husker ikke noe. Jeg vet bare at dette er mitt hjem, sier Jyotsana Chhetri.

Etter dialog med myndighetene ble det klart at den lille jenta kunne flytte inn til SOS-mor Kanchu Regmi. Det skulle gå 18 år før hun så sin biologiske mor igjen.

bilde

Overgangen til voksenlivet

I ungdomshuset forberedes barna på livet etter barnebyen, på studier, på selvstendighet – og det lages individuelle karriereplaner. Jyotsana ønsket blant annet å ta en bachelor i sosiologi. Fortsatt har ungdommene tett kontakt med SOS-foreldrene og søsknene sine, men de bor ikke i huset. Alle følges opp til de er i jobb, og SOS-familiene er deres for alltid.

I mange land bor barna i SOS-familier helt til de flytter hjemmefra. Å sikre overgangen til voksenlivet er en viktig prioritering for SOS-barnebyer. Det er store utfordringer med arbeidsledighet i en rekke land, ikke minst for unge. Mange mangler profesjonelle nettverk, som kunne hjulpet dem inn på arbeidsmarkedet.

Undersøkelsen viser:

  • 85 prosent av de som har vokst opp i en SOS-familie har videregående utdanning/yrkesskole.
  • 82 prosent av de som har deltatt i SOS-familieprogram går på skole i dag.
  • 80 prosent av de tidligere deltakere, som nå er voksne, er i jobb.
  • 63-64 prosent svarer at «de gjør det bra» på spørsmål om de sikrer sitt eget levebrødet.
Da Jyotsana var ung, ble hun dypt grepet av historien om Florence Nightingale. Sykepleieren er fortsatt en inspirasjon. Det samme er SOS-barnebyers grunnlegger Hermann Gmeiner. - Hans drøm har gitt mange barn et lykkelig liv, sier hun. Foto: Nina Ruud

Da Jyotsana var ung, ble hun dypt grepet av historien om Florence Nightingale. Sykepleieren er fortsatt en inspirasjon. Det samme er SOS-barnebyers grunnlegger Hermann Gmeiner. - Hans drøm har gitt mange barn et lykkelig liv, sier hun.

Fem euro tilbake til samfunnet

James Heckman er nobelprisvinner i økonomi og kan vise til årelang forskning på tidlig innsats og betydningen for samfunnsutvikling. Han mener det ikke finnes noe annet som er like lønnsomt for samfunnet som å gi barn en trygg oppvekst, som sikrer utdanning, trygghet og helse. I undersøkelsen har man sett på samfunnseffekten av tiltakene. Rapporten viser at for hver euro investert, gir SOS-programmene fem euro tilbake til samfunnet.

- Enkle, konkrete tiltak, god oppfølging og helhetlig støtte gjør barn og voksne i stand til å løfte seg ut av fattigdom. De blir familier som klarer å bygge nettverk i lokalsamfunn, og ikke minst – som kan gi barna en god barndom og mulighet til å bli voksne som kan bidra til samfunnet. Vi kaller det omsorgseffekten, sier generalsekretær Bente Lier i SOS-barnebyer.

Hun er tydelig på at de gode resultatene av 70 års arbeid ikke hadde vært mulig uten alle våre faddere, støttespillere, frivillige, samarbeidspartnere og andre som har et engasjement på vegne av barna. Nå håper hun alle blir med videre.

-  Med en felles innsats kan vi nå målet om å gi enda flere barn en stabil oppvekst og utviklingsmuligheter, sier Bente Lier.

Fakta: Slik ble undersøkelsen gjennomført

Mål: Undersøke langtidseffektene av SOS-barnebyers innsats på individ- og samfunnsnivå

Metode: 600 tidligere deltakere i SOS-familieprogram og 490 barn/voksne som er vokst opp i en SOS-familie er intervjuet.

Når og hvor: Intervjuene er gjort i perioden 2015-2018, i 16 ulike program i 15 land. Det er mellom ett og fem år siden personene forlot programmene.

Åtte parametere ble målt: Omsorg fra foreldre/omsorg som forelder, utdannelse/deltakelse i arbeidsliv, dekning av grunnleggende behov, sosial inkludering/følelse av et godt liv, SOS-barnebyers bidrag til FNs bærekraftsmål og til lokalsamfunnet, samt samfunnseffekten av tiltakene/social return on investment (SROI).

I tillegg: Tidligere intervjuer med 2360 barn/voksne som er vokst opp i en SOS-familie i 25 ulike land, ble vurdert opp mot de åtte parametrene.

(Kilde: 70 years of impact: Improving the lives of children without parental care.)

Tekst: Kristin Stoltenberg og Morten Ødegaard
Foto: Nina Ruud