Tenk deg at taket på huset ditt ikke er tett. Tenk deg at du er 11 år gammel. Du er trøtt og skal legge deg. For å unngå å bli gjennomvåt av regnet som siler inn gjennom taket, prøver du å finne en tørr plass på gulvet. Tenk deg at du står på den tørre flekken sammen med familien gjennom natten, og når morgenen kommer, er du så sliten at du ikke orker å gå på skolen.
For Francis var dette en del av hverdagen. Han bor på landsbygda i Malawi. Etter at faren døde, ble moren Tiwonge alene om alle inntektene. I tørkeperioder kunne hun være borte i opptil seks timer om dagen på jakt etter belgfrukten Okra, som hun prøvde å bytte med mais – så familien i hvert fall skulle få ett måltid om dagen. I de timene var Francis og søsknene alene hjemme. Og akkurat som under regntiden, røk ofte skoledagen. Derfor droppet 11-åringen etter hvert helt ut av skolen.
Familien flytter inn i nytt hus
Dette er knappe to år siden. I dag administrerer mamma Tiwonge grønnsaksbedriften sin via mobiltelefon, hun er et aktivt medlem av den lokale spare- og lånegruppen. Gjennom SOS-barnebyers familieprogram har hun tatt det ene grepet om livet etter det andre, også om sin rolle som mor. I dag har Tiwonge råd til mat, klær og skoleuniform til Francis og de andre barna. Ingen trenger heller å sove stående fordi SOS-barnebyer har sørget for et nytt hus til familien.
Så, tenk igjen. Tenk deg at det du virkelig drømmer om, er å jobbe på et kontor. Du vet akkurat hva som skal til for at du skal kunne oppnå den drømmen. Du må fullføre skolen. Og for første gang i livet kjenner du at drømmen er innen rekkevidde.