Laurita var overlatt til seg selv
Omsorg i en ny familie
Ingen barn blir født inn i en SOS-familie. De har alle sin begynnelse et annet sted. Laurita også. Hun kom til en barneby i Bolivia tre måneder gammel. Tilfeldighetene gjorde at SOS-barnebyer Norge var til stede og dokumenterte det som hendte da hun ble hentet.
Se filmen der Laurita ble hentet:
Et skur var Lauritas hjem de tre første tre månedene av livet hennes. Hun tilbrakte det meste av tiden alene, på en møkkete madrass. Innimellom fikk hun litt melk. Men stort sett bare tevann med litt sukker. Lukten av urin og mugg satt i veggene.
SOS-mor Mercedes
Lauritas historie kunne endt her
Feilernæring og elendige hygieniske forhold er en dårlig kombinasjon. Tanten som hadde fått ansvaret for henne, skjønte at hun ikke klarer å ta seg av barnet, og tok kontakt med SOS-barnebyer.
For Laurita er mamma Mercedes den trygge basen
Noen barn opplever at foreldrene dør, noen blir forlatt, mens andre har foreldre som ikke klarer å ta seg av dem. I en SOS-familie får barn som har mistet det viktigste i livet, omsorgen de trenger for å utvikle seg normalt. For Laurita er mamma Mercedes den trygge basen som er til stede for henne og elsker henne.
Laurita har en stor SOS-familie. Hun går på skole, har fritidsaktiviteter og er sammen med venner. Hverdagen er fylt av ulike opplevelser, gode og dårlige, som for andre barn. Og mamma har plass på fanget både til trøst og mimring.
