SOS-barnebyer har som førsteprioritet er å sørge for omsorg og beskyttelse for barn som har blitt alene, eller har kommet bort fra foreldrene eller familien sin. Foto: Fabian Offner

Kritisk etter jordras i Sierra Leone

Flere enn 3 000 mennesker har mistet hjemmet og hundrevis er døde i Sierra Leones hovedstad Freetown. – Mange vi har snakket med er i en tilstand av sjokk og håpløshet, sier psykolog Teresa W. Ngigi i SOS-barnebyer.

Kraftig og langvarig regnskyll forårsaket 14. august oversvømmelser og jordras i flere deler av Freetown, hovedstaden i Sierra Leone. Et bredt brunt belte av leire og steiner har lagt et sår nedover langs den grønne fjellsiden. Flere enn 3 000 mennesker har mistet hjemmet sitt, mer enn 400 er døde og mange er savnet. En tredjedel av de omkommende er barn.

Kun velkjente organisasjoner tillatt

På grunn av faren for menneskesmugling, barn som er alene er særlig utsatt for trafficking, tillater myndighetene kun velkjente humanitære organisasjoner med lang tilstedeværelse i landet å ta del i nødhjelpsinnsatsen for barn. SOS-barnebyer er en av nøkkelorganisasjonene og har som førsteprioritet er å sørge for omsorg og beskyttelse for barn som har blitt alene, eller har kommet bort fra foreldrene eller familien sin.

Psykolog Teresa W. Ngigi og hennes team sørger for at barna får støtte til å bearbeide de voldsomme og traumatiske opplevelsene. Foto: Fabian Offner
Psykolog Teresa W. Ngigi og hennes team sørger for at barna får støtte til å bearbeide de voldsomme og traumatiske opplevelsene. Foto: Fabian Offner

«Psykologisk førstehjelp»

En viktig oppgave for SOS-barnebyers ansatte er å gi «psykososial førstehjelp», forklarer Teresa W. Ngigi, psykolog hos SOS-barnebyer i Sierra Leone.

– Vi hadde raskt folk ute som hjalp til med å kartlegge barns situasjon og behov, og som de rapporterte inn til myndighetene som koordinerer og sørger for nødhjelp. Våre ansatte sørger også for «psykososial førstehjelp», først og fremst til barn som trenger støtte og hjelp til å håndtere og bearbeide de voldsomme og traumatiske opplevelsene, sier Ngigi.

SOS-barnebyer samarbeider med andre organisasjoner som sørger for mat, rent drikkevann, husly, klær og andre nødvendigheter.

Sjokk og håpløshet

Sierra Leone er et av verdens fattigste land. Borgerkrig herjet i elleve år, fra 1990 til 2001. I 2014 ble landet hardt rammet av utbrudd av ebola, som varte til slutten av 2015. I det samme året førte flom og oversvømmelser til store skader. Og nå dette, store materielle skader og mange menneskeliv tapt. Ngigi forteller at mange hun har snakket med er sterkt preget av sjokk og en følelse av håpløshet.

– Når vi snakker med folk om gjenoppbygging og veien videre, er det mange som reagerer med: «Hva er poenget?».

SOS-barnebyer samarbeider med andre organisasjoner som sørger for mat, rent drikkevann, husly, klær og andre nødvendigheter. Foto: Fabian Offner
SOS-barnebyer samarbeider med andre organisasjoner som sørger for mat, rent drikkevann, husly, klær og andre nødvendigheter. Foto: Fabian Offner

– Hva er vitsen?

En enkelthistorie som beskriver dette godt er en mann Ngigis team snakket med fire dager etter katastrofen. I en del av byen som ble totalt ødelagt av skredet, satt han på en enslig steinblokk. De spurte om han bodde her, og han svarte bekreftende at steinen han satt på var alt som var igjen av huset. Han fortalte at han hadde miste hele familien, kone, barn og brødre. Til sammen åtte mennesker var i huset. Selv hadde han vært i Makeni, en by lengre inn i landet, og leirraset tok familien hans. Han hadde sittet på steinen i flere dager. På spørsmål om han hadde blitt registret av redningsetaten, svarte han «Nei, jeg er ikke interessert. Hva er vitsen? Jeg har mistet alt, familien min og alt jeg eier. Det finnes ikke mening i livet mitt lenger.»

Følger behovet

Psykolog Teresa W. Ngigi og hennes team fortsetter arbeidet. Og de er klare til å endre tiltak og innsats ut fra behovet.

– Vi legger jo planer, men i en nødsituasjon som dette så må du alltid være åpen for at ting endrer seg. De menneskelige behovene er styrende for det arbeidet vi gjør. Så vi må være fleksible, slik at vi kan sørge for riktig hjelp til riktig tid.

Våre tema