Den kosovoalbanske familien er én av over hundre familier SOS-barnebyer støtter gjennom våre familieprogram i området. Foto: Katerina Ilievska

Fyrer med søppel i kulda

Kosovo

Bajram (10) og Tarek (12) må hjelpe faren å pante flasker i stedet for å gå på skolen. – Det er ikke noe liv for oss her.

På gode dager tjener guttene tre-fire euro på flaskepantingen. Det holder til noen brødmåltider for familien på syv. Petrit, kona Zamira og deres fem barn har fått låne et halvferdig hus sentralt i Kosovo. På kalde dager fyrer de med søppel for å holde varmen.

- Vi må reise, sier Petrit. - Det er ikke noe liv for oss her.

Ett barn på skolen

Åtte år gamle Anila er den eneste av barna som går på skolen. Resten droppet ut for to år siden, da de flyttet tilbake til Kosovo.

- Vi bodde i Serbia i mer enn ti år. Zamira og jeg hadde tro på at livet skulle bli bedre der, men vi tok feil, sier Petrit.

Situasjonen forverres av at de ikke klarer å skaffe fødselsattester for barna som er født i Serbia. Uten papirer kan de ikke søke om sosialstøtte. Snart mister de også huset sitt. Den kosovoalbanske familien er én av over hundre familier SOS-barnebyer støtter gjennom våre familieprogram i dette området. Det er denne støtten som gjør at familien har kunnet begynne arbeidet med å endre sin egen hverdag.

- Alle barna har råd til å kjøpe seg noe godt å spise, men ikke jeg.

Anila, åtte år

- Det river i hjertet

Og det er på grunn av denne støtten at Anila er tilbake på skolen. Hun trives i klassen, men ikke i friminuttene.

- Alle barna har råd til å kjøpe seg noe godt å spise, men ikke jeg, sier Anila.

Mamma Zamira sier det river i hjertet, men hun vet hvor viktig utdanning er, ikke minst fordi hun selv er analfabet. Hun prøver å gi datteren noen småmynt av og til, slik at også Anila skal kunne kjøpe seg noe. Likevel står jenta i konstant fare for å droppe ut av skolen. Årsaken kan være så enkel som mangelen på vintersko.

Koordinator Nita Luzha i SOS-barnebyer har derfor tatt med et par varme sko til henne denne dagen, og nå sitter Anila og smiler og nekter å ta dem av seg igjen.

Bajram (10) og Tarek (12) må hjelpe faren å pante flasker i stedet for å gå på skolen. Foto:  Katerina Ilievska

Støtte fra SOS-barnebyer

- Det er viktig at familiene i våre program selv jobber for å finne veien ut av den vanskelige situasjonen de er i. Vi ønsker ikke å skape et avhengighetsforhold ved å gi dem for mye opp i hendene. Samtidig kan vi ikke gi god omsorg når barna sulter og fryser, sier Luzha – som jobber for at også de andre barna i familien skal vende tilbake til skolebenken.

- Hadde det ikke vært for SOS-barnebyer, ville vi sultet, sier pappa Petrit, som tidligere pleide å lete etter mat i søppelkasser for å brødfø familien sin.

Forsiktig optimist

Gjennom familieprogrammet har Petrits eldste sønn fått et kurs i sveising. Han er nå registrert på arbeidskontoret og venter på jobb.

- Vi er forsiktige optimister, men det er 40 prosent arbeidsledighet selv blant universitetsutdannede, sier Nita Luzha.

Hun mener en jobb vil endre mye for familien. Å flykte videre til Tyskland, eller Østerrike som ulovlige immigranter– slik Petrit ønsker – fjerner ikke problemene, tror hun. I stedet håper Luzha at familien vil erfare at de ved å løse én og én utfordring her i Kosovo, gradvis endrer sine egne liv. 

Navnene er endret av hensyn til personvernet.

Støtt aksjonen

Velg ønsket bidrag:


Våre tema