Gå til hovedinnhold

Informasjon om barnehjemsindustrien

Hva er frivillighetsturisme: 

Frivillighetsturisme er definert som organiserte turer med et tidsperspektiv på noen få timer til opptil et år, hvor hovedhensikten er å være frivillig. All frivillighet omfattes av tema, men barns omsorg er det viktigste for oss, og barnehjemsturismen vil stå i fokus i det videre.  

Det er estimert at industrien basert på barnehjemsturisme er verdt over 20 milliarder kroner, og at det er tale om over 10 millioner internasjonale reisende hvert år. Flesteparten av de frivillige barnehjemsturistene kommer fra Nord-Amerika og Europa, og drar til det globale sør. Det etterlyses også frivillige i Norge, og før pandemien så man en økende trend med reisende. Fremdeles ser vi at reiselivsselskaper, barnehjemsaktører, trossamfunn og folkehøyskoler med utviklingsfag på læreplanen, legger til rette for å jobbe frivillig på barnehjem en periode, ofte mot betaling.  Det faktiske antallet barnehjem som er en del av denne industrien er ukjent, men når anslagsvis 80% av de «foreldreløse barna», i alle fall har én forelder i live, er industriens grep om barnehjemmene estimert å være signifikant. Mange av disse barnehjemmene er heller ikke registrert i det offentlige (har ikke lisens) og myndighetene har ingen oversikt og kontroll på hvem disse barna er, eller hvordan de har det. 

Frivillighetsturisme er definert som organiserte turer med et tidsperspektiv på noen få timer til opptil et år, hvor hovedhensikten er å være frivillig. Blant norske ungdommer har det vært en økende trend å reise som frivillig til utlandet. Vi ser også at reiselivsselskaper, barnehjemsaktører, trossamfunn og folkehøyskoler med utviklingsfag på læreplanen, legger til rette for slikt frivillig arbeid. Det er estimert at frivillighetsindustrien er verdt bortimot 26 milliarder dollar, og involverer rundt 16 millioner mennesker hvert år. Det frivillige arbeidet har et bredt spekter, men en av de vanligste formene for frivillighetsturisme er den såkalte barnehjemsturismen. Det faktiske antallet barnehjem som er en del av denne industrien er ukjent, men det er estimert å være signifikant. 

Hvorfor vil vi ha en slutt på det: 

FNs Generalsekretær advarte i rapport til FNs Generalforsamling juni 2019 mot frivillighetsturisme (voluntarisme) i barnehjem, der turister, ofte i god tro, jobber som frivillige på barnehjem. Barnehjemsindustrien er basert på tilbud- og etterspørsel, hvor markedet stadig må levere og tilpasse seg behovet. Fra nettsiden til Rethink Orphanages kan en lese at etterspørselenEtterspørselen er så høy at flere barnehjem går ut i lokalsamfunn og henter ut barn fra fattige familier, for at tilbudet skal svare opp å møte etterspørselen. Eksempel på dette ser vi fra Kambodsja der antall barnehjem økte med 75% i takt med økende turisme. Dette illustrer også at pengene fra de reisende, ikke går til barna som trenger det. Ved å være frivillig i denne industrien bidrar en dermed til å finansiere en bransje som med vilje skiller barn fra familiene deres for å tjene penger. I 89 av 10 tilfeller er barn på barnehjem på grunn av fattigdom, og ikke fordi de har mistet sin familie. Risikoen for å utvikle alvorlige tilknytningsforstyrrelser, øker for barna som skilles fra foreldrene og plasseres på barnehjem. 

Rethink Orphanages skriver at det er en økt risiko for barn som har blitt skilt fra foreldrene og plassert på barnehjem, for å utvikle det som kalles tilknytningsforstyrrelse. 

Frivillighetsturisme kan altså bidra til at barna mister sin familieomsorg, at de påføres alvorlige relasjonsskader gjennom stadig brudd med «omsorgspersoner». Den stadige utskiftningen av reisende, som barna knytter seg til under perioden de jobber på barnehjemmet, medfører store tilknytningsskader og påfører barna psykiske problemer, samtidig som barnas utvikling hindres. Dette betyr at barn lærer å ikke stole på eller investere i sunne relasjoner. Her er det snakk om barn som har blitt utsatt for en eller annen form for omsorgssvikt og dermed bærer på traumer, som igjen blir forsterket gjennom gjentatte brudd på tilknytning til frivillige som de knytter seg til. Norsk psykolog forening skriver at forskning har vist at barnets følelsesmessige og sosiale evner utvikles nettopp ved at barnet får knytte seg til stabile voksne som reagerer sensitivt på barnets behov. På denne måten bidrar ikke de frivilliges arbeid til å hjelpe, men til å skade. 

Det er ofte ingen krav om politiattest eller bakgrunnssjekk av de som reiser i tro om at de skal gjøre noe godt for barna. Heller ingen krav til kompetanse. I tillegg til relasjonsbrudd og tilknytningsskader har det kommet frem at noen av disse sårbare barna utsettes for ovsergrep og menneskehandel. Vi ser en mangel på tiltak for å beskytte barna, gjennom blant annet lover og regler. Men denne typen milliardindustri fører til en maktdynamikk som ikke stimulerer til varsling.