Familieprogrammet har gitt Nesters familie håp
Nester (68) har omsorgen for seks barnebarn. Så mange barn kan være krevende for hvilken som helst omsorgsperson, men Nester tar det på strakarm. Selv om hun fremdeles har nok å stri med, klarer guttene seg bra og hun har tro på at familien snart klarer seg selv.
Nesters eldste sønn døde for sju år siden, og etterlot tenåringene Mzwandile (nå 20) og Alex (22) til henne. Mzwandile går på videregående skole, mens Alex allerede har fullført college, og underviser ved Makula Secondary School i Siteki. De fire yngste guttene, som er sønnene til Nesters datter og yngste sønn, går på grunnskole.
– Vi ble med i familieprogrammet i 2008. Faren til Mzwandile og Alex hadde nettopp gått bort, og det var vanskelig for meg å ha omsorg for dem alene. Moren deres var arbeidsledig og forlot barna hos meg. På den tiden var barnebarna registrert i et fond for foreldreløse barn, noe som sørget for at minst halvparten av skoleutgiftene deres ble dekket av myndighetene. Men jeg måtte fremdeles dekke resten. Jeg måtte også sørge for skoleuniformer. Livet var tøft på den tiden, og det hendte at vi gikk til sengs uten mat, forteller Nester.
Identifisert av lokal organisasjon
SOS-familieprogrammet samarbeider med lokale, frivillige organisasjoner som identifiserer og støtter sårbare familier. Situasjonen til Nesters familie ble fanget opp, og de ble en del av familieprogrammet. Situasjonen deres ble kartlagt med tanke på hvilke tiltak som er mest hensiktsmessige og hva som haster mest. Familien fikk hjelp med skolepenger, matpakker og skoleuniformer.
Ikke langt fra målet
– Jeg er med i jordbruksprosjektet for å kunne forsørge guttene mine, men jeg lærer også veldig mye. Livet vårt er blitt mye enklere takket være støtten fra programmet, og jeg håper nå at vi snart er i stand til å klare oss uten hjelp fra SOS-barnebyer. Vi er ikke langt fra målet. Vi har mat på bordet og barna gjør det bra på skolen, sier Nester. Hun er med i et kooperativ, som dyrker grønnsaker. Dette prosjektet fungerer som inntektsgenererende aktivitet til Nester og andre omsorgspersoner i hennes situasjon.
Hver morgen etter at barna har gått på skolen drar jeg på jordene for å dyrke grønnsaker. For øyeblikket har vi rødbeter, spinat, løk og tomater. Avhengig av hvordan salget går, endrer vi det vi dyrker, forklarer Nester.
Klar til å bidra
Alex vil snart begynne å bidra til husholdningen. – Jeg har nettopp begynt å jobbe og har ikke fått min første lønn enda, men jeg er klar til å forsørge familien min. Hadde det ikke vært for SOS-barnebyer, ville jeg ikke blitt lærer. Jeg blir også glad når jeg ser hvor bra de andre guttene klarer seg og det gjør at jeg har stor tro på fremtiden.
