Når barn må være voksne

– Jeg er fremdeles et barn, og må ta meg av søsknene mine. Det er ingen enkel oppgave, sier Nolwazi. Han er 17 år, og omsorgsperson for sine seks yngre søsken. 

Søskenflokken mistet mamma og pappa i en trafikkulykke. En bil i for høy fart traff foreldrene på vei til jobb og markedet. Plutselig var det Nowalzi som hadde ansvar for familien. 

- Vi må finne ut av ting selv. Og selv når jeg er sliten må jeg være sterk, så søsknene mine også kan være sterke, sier Nolwazi.  

Langsiktig støtte

Familieprogrammet til SOS-barnebyer tilpasser støtten ut fra hver enkelt families behov, og alle får en individuell plan. Målsetningen er at familiene skal kunne klare seg selv på sikt. 

Det viktigste i Nolwazis tilfelle er å sørge for at han får den støtten han trenger i hverdagen.

Søskenflokken har derfor en fast familierådgiver som kjenner barna og situasjonen godt. De får hyppige hjemmebesøk, veiledning og gode råd. Målet er at barna skal få en oppvekst med omsorg og skolegang, slik at de kan bli ressurssterke voksne.

Stort ansvar

Det er et stort ansvar for en 17-åring å være den voksne omsorgspersonen. Heldigvis er kjærligheten mellom søsknene sterk, og alle hjelper til med matlaging, klesvask, vedsanking og stell av familiens geiteflokk. Nolwazi sørger også for å hjelpe de yngre med leksene før han tar fatt på sine egne. 

Det er en tøff jobb å vaske alle klærne, uten innlagt vann og strøm.  

Barna har klart å beholde geitene, de trenger også stell.

Fremtidsplaner

SOS-barnebyer vil gi tett oppfølging så lenge det er behov. Men, selv om Nolwzi vet han ikke er alene i hverdagen, hviler et stort ansvar på skuldrene hans. Det har motivert hans ambisjoner om å bli lege. 

– Hvis jeg kan redde mennesker, kan jeg bidra til at barn ikke mister foreldrene sine, slik vi gjorde, sier han.

Med støtte og god omsorg får barn som Nolwazi muligheten til å følge sine drømmer og bli ressurssterke voksne som bidrar i samfunnet. Vi kan alle bidra ved å legge til rette for at barn får utløst sitt potensial. Både som gode forbilder og ved å støtte barn som trenger litt hjelp på veien.