«Jeg vet ikke hva jeg kommer til å gjøre av gode ting i livet, men ved å være fadder så har jeg i alle fall hjulpet ett barn. Og i SOS-barnebyer vet vi at ved å hjelpe ett barn, så hjelper man også mange flere.»
«Vi ble faddere og etter ei uke fikk vi et brev i posten. Et ansikt. Et navn. Et sted. Vi var blitt faddere. Fjernt, men samtidig nært. Dette barnet får en fremtid med hjelp av noen få av våre norske kroner.»
– Det er ingen voksne her som kan avgjørelsene, Vi må finne ut av ting selv. Selv når jeg er sliten, må jeg være sterk, så søsknene mine også kan være sterke, forteller Nolwazi.
17-åringen går på skole, og kan ikke forsørge familien alene. SOS-barnebyers familieprogram i Eswatini støtter derfor familien med mat, skolegang og helseoppfølging, samt hyppige hjemmebesøk av en fast familierådgiver som følger opp familien. Barna er også heldige å ha slektninger og gode naboer som stiller opp for dem.
– Men uten støtten fra SOS-barnebyer hadde vi ikke klart oss, slår Nolwazi fast.
Nolwazi er en ressurssterk gutt, med ambisjoner om å bli lege.
– Kan jeg redde mennesker, kan jeg bidra til at andre barn ikke mister foreldrene sine, slik vi gjorde.
Med god oppfølging har søsknene klart å bygge opp en trygg hverdag og er i ferd med å forme sin egen fremtid.
Med enkle, konkrete og tilpassede tiltak, god oppfølging og støtte gjør vi familier i stand til å løfte seg ut av fattigdom, og selv kunne gi god omsorg til barna sine.
I dag har vi 550 familieprogram over hele verden, for å skape varige endringer for barn er det avgjørende med et godt samarbeid med lokale partnere, organisasjoner og myndigheter der familiene og barna bor.
