Endelig kan Andrej (5) flytte!
Russland
På dette lille rommet har Andrej (5) bodd sammen med moren, bestemoren og tre søsken. Om vinteren er det så kaldt at de må legge tykke jakker over dynene for å holde varmen. Nå skal familien endelig flytte.
Poser og esker er stablet så høyt oppover veggene at de nesten dekker det eneste vinduet. En stripe sol presser seg likevel frem og lyser opp barnetegningene som er skriblet direkte på veggen. Her - mellom to sofaer, en stol og et bord – har Andrej og søsknene vokst opp. Og her har mamma Nika (34) forsøkt å være en god mor for sine fire barn. Det har vært en utfordrende oppgave.
Risikerte å miste barna
Det var helsesenteret og skolen som først slo alarm. Barnas fedre hadde forlatt familien etter tur og mamma Nika strevde med å kommunisere med ungene sine uten å slå og skrike til dem.
- Alt toppet seg da jeg fikk barn. Stressnivået økte og jeg klarte ikke å håndtere situasjonen, sier Nika.
På den tiden lå posene med klær og eiendeler utover hele gulvet. Da som nå var det mugg i leiligheten, tapetet flasset av, strømmen kom og gikk og ofte måtte barna vaske seg i iskaldt vann på badet de deler med 12 mennesker. Nika fikk tydelig beskjed fra myndighetene: Du risikerer å miste ansvaret for barna hvis ikke noe skjer.
600 barn får støtte
Da kontaktet hun SOS-barnebyers familieprogram. Sammen med psykolog og sosialarbeider har hun tatt det ene grepet etter det andre – slik at hun er blitt en bedre mor og kan ta vare på barna. SOS-barnebyer tilbyr støtte til familier i krise, for å forhindre at familier splittes. Vi mener at barn har det best i en familie, og aller helst sin egen. Derfor jobber vi tett med familiene for å finne konkrete tiltak som gjør foreldrene i stand til å gi barna god omsorg.
- Vi jobber terapeutisk med blant annet å endre tankemønsteret hos foreldrene, slik at de selv kan endre sine liv – og dermed også barnas, sier Evgenia Kancipko i SOS-barnebyer Russland.
- Mamma har sluttet å være så sint
- Uten hjelpen fra SOS-barnebyer ville vi ikke klart å kommunisere med hverandre. Når livet er vanskelig, er det lett at hver og en blir opptatt av sin egen overlevelse. Nå kan vi i stedet fortsette som en familie, sier Nika.
Hun legger armen rundt eldstedatteren Valeria.
- Før kjeftet mamma mye på oss, men nå har hun sluttet å være så sint. Det kjennes godt, og jeg er ordentlig glad i familien min. Mamma er min beste venn, sier Valeria – og tørker bort en tåre.
Familien flytter i ny leilighet
Kranglene er færre og volden er borte. Moren har til og med fått jobb i en bruktbutikk, takket være SOS-barnebyer og en av våre partnere. Vi har også hjulpet henne med å skrive søknader, slik at hun får den støtten hun har krav på. Blant annet er boligsøknaden til myndighetene endelig godkjent. Familien skal få en leilighet av staten, slik støtteordningen er i Russland. Etter et liv på det samme trange, kalde rommet, skal de flytte inn i 15. etasje i en treromsleilighet et stykke unna.
- Jeg gleder meg til et liv uten kulde og til å få mitt eget soverom, sier Nika, mens hun viser oss rundt i den nye og godt oppvarmede leiligheten.
Andrej løper fra rom til rom og kikker ut av de store vinduene. Utsikten fra 15. etasje er voldsom. I dag deler guttene én sovesofa, mens hun og de to døtrene deler den andre. Bestemoren sover i en uttrekkbar lenestol. I den nye leiligheten skal jentene få ett rom og guttene et annet.
Drømmer om sin egen krok
Valeria vet akkurat hvordan hun vil ha det:
- Jeg drømmer om å få en høy hylle med tingene mine i, sånn at jeg får en skjermet krok som bare er min. Et sted jeg kan sitte og tegne og skrive, sier Valeria – som går på kunstskole fem dager i uken.
Både barna og moren krysser fingrene for at de skal klare å ta vare på leiligheten. At de fleste posene blir igjen, og at de får innvilget støtte til møbler.
- Jeg håper og tror at vi får et bedre liv enn det vi har nå.
Navnene er endret av hensyn til personvernet
