Mati måtte flykte fra Venezuela

Millioner av mennesker har flyktet fra Venezuela de siste årene. Mati (9) og hennes familie er blant dem som ikke hadde annet valg enn å flykte for å overleve.  

Flyktningkrisen i Venezuela er den største humanitære krisen på det amerikanske kontinentet. Situasjonen i Venezuela er ekstrem og blir stadig verre. Maten har tatt slutt og helsehjelp er vanskelig. Økonomien har brutt sammen og har ført til arbeidsledighet, fattigdom og økende kriminalitet.  

Mati og hennes familie er blant dem som ikke hadde annet valg enn å flykte for å overleve.  Foto: Kaia Means
Mati og hennes familie er blant dem som ikke hadde annet valg enn å flykte for å overleve.  
Mati og lillebroren, som hun har stor omsorg for. Foto: Kaia Means
Mati og lillebroren, som hun har stor omsorg for.

Ikke penger til bussbilletter  

Mati har to yngre søsken på fem og tre år. De ble så syke av underernæring at familien ikke hadde annet valg enn å starte på den milelange ferden mot grensen. Livet til de yngste barna sto med andre ord på spill.   

– Vi hadde ikke penger til bussbilletter. Jeg bar lillebroren min på skuldrene og hadde bagger i hendene. Jeg var så trøtt, forteller Mati.   

Med en sekk på ryggen og en bag i hver hånd gikk flukten over høyfjellsletta retning Colombia. Høyfjellsletta er seig og tung, og den strekker seg en kilometer høyere enn Galdhøpiggen. Det tok rundt 50 timer å komme seg til grensen. Men det stoppet ikke der. Etter å ha nådd grensen til Colombia gjensto det enda 13 timer før de nådde den nærmeste colombianske byen. Der ventet faren som hadde dratt i forveien

I skyggen  

Mati satt på kne og knyttet de gule lissene på stoffskoene sine. Hun var ute på verandaen da SOS-barnebyer var på besøk for å følge opp familien. Huset de leier er et lite murhus med blikktak. Familien har også en nysgjerrig hund som bjeffer og passer på hver gang det kom mennesker forbi. Det gjorde den også da SOS-barnebyer kom.

Huset lå et godt stykke ned i en skråning. Stien ned var ganske bratt, og ved flere partier måtte man holde seg fast i både busker og kvister for ikke å falle. Huset ligger også i skyggen av de store boligblokkene på den andre siden og er en konstant påminnelse om livssituasjonen de nå befant seg i.  

– Før var situasjonen greit. Vi kunne vi få kjøpt ting, men så ble det verre og verre. Etter hvert kunne vi ikke få tak i medisiner. Mens pappa var i Colombia sendte jeg ham en talemelding: Jeg holder ikke ut dette lengre. Det er alt for hardt, forteller hun.    

Huset Matis familie leier er et lite murhus med blikktak, et godt stykke ned en bratt skråning. Foto: Kaia Means
Huset Matis familie leier er et lite murhus med blikktak, et godt stykke ned en bratt skråning.

– Før var situasjonen greit. Vi kunne vi få kjøpt ting, men så ble det verre og verre. Etter hvert kunne vi ikke få tak i medisiner. Mens pappa var i Colombia sendte jeg ham en talemelding: Jeg holder ikke ut dette lengre. Det er alt for hardt.

Det blir bedre  

Før flyktningkrisen levde familien et liv i middelklassen. Mor og far hadde begge jobber og de klarte seg. Påkjenningen av omveltningen merkes godt på kroppen. De er nå en del av SOS-barnebyer sitt familieprogram som støtter familier i sårbare situasjoner. De blir alle fulgt opp av SOS-barnebyer med psykolog, pedagog og en sosialarbeider med tilrettelagt hjelp og støtte.   

Mati og familien har fått tilgang på vann og mat, og de yngste barna har blitt friske. SOS-barnebyer har jobbet for å få Mati og storesøsteren på 16 år inn på skole, men på grunn av den store pågangen av flyktninger til Colombia tar det tid. Klasserommene er fulle. Men lillebror på tre var heldig og fikk barnehageplass.  

De er ikke den første familien som har hatt behov for hjelp og de blir heller ikke den siste. Hver dag strømmer det nye flyktninger over den Colombianske grensen. SOS-barnebyer jobber for å gi familiene verktøyene de trenger for å kunne bli selvstendige og leve verdige liv. Liv som er fylt med glede og omsorg, og ikke kun bestående av bekymringer.   

Slik jobber SOS-barnebyer i flyktningkrisen

Daglig krysser flere tusen barn over grensen til Colombia. Barna er svært sårbare og står overfor en stor risiko. Ingen har oversikt over hvor mange barn som er separert fra familien sin. I tillegg finnes det ingen systemer på plass for å ivareta barn som er på flukt alene.

Barna trenger omsorg og trygghet. Ofte må de oppholde seg timevis alene på gaten mens foreldrene desperat prøver å finne en måte å livnære seg på. De blir lett et offer for utnyttelse og misbruk, risikoen for menneskehandel er stor og barn rekrutteres inn i kriminelle gjenger og barnearbeid er utbredt.

Det er estimert at 320.000 venezuelanske barn står i fare for å bli utnyttet. Dette kan vi ikke stå å se på:

  • Du kan bidra til at barna får et aktivitetstilbud.
  • Du kan bidra til å gi et pusterom, og tid til lek i alt kaoset de lever i.
  • Du kan være med å sikre at barn og familier har det trygt, at de får mat, beskyttelse og helsehjelp.
  • Du kan bidra til å gjenforene barn med sin familie.
  • For barn som er alene vil du kunne bidra til at de får et langvarig omsorgstilbud i en SOS-familie.