«Jeg vet ikke hva jeg kommer til å gjøre av gode ting i livet, men ved å være fadder så har jeg i alle fall hjulpet ett barn. Og i SOS-barnebyer vet vi at ved å hjelpe ett barn, så hjelper man også mange flere.»
«Vi ble faddere og etter ei uke fikk vi et brev i posten. Et ansikt. Et navn. Et sted. Vi var blitt faddere. Fjernt, men samtidig nært. Dette barnet får en fremtid med hjelp av noen få av våre norske kroner.»
Daglig krysser flere tusen barn over grensen til Colombia. Barna er svært sårbare og står overfor en stor risiko. Ingen har oversikt over hvor mange barn som er separert fra familien sin. I tillegg finnes det ingen systemer på plass for å ivareta barn som er på flukt alene.
Barna trenger omsorg og trygghet. Ofte må de oppholde seg timevis alene på gaten mens foreldrene desperat prøver å finne en måte å livnære seg på. De blir lett et offer for utnyttelse og misbruk, risikoen for menneskehandel er stor og barn rekrutteres inn i kriminelle gjenger og barnearbeid er utbredt.
Det er estimert at 320.000 venezuelanske barn står i fare for å bli utnyttet. Dette kan vi ikke stå å se på:
