Det er over 20 år siden folkemordet i Srebrencica i Bosnia, og landet er fortsatt sterkt preget. Et land som brutalt mistet mange kjære, og som sitter igjen med traumatiske minner.
Blant de siste til å flykte
Azra bodde med bestemoren sin i Srebrenica, og krigen kom stadig nærmere. Med FN-styrkene i nærheten følte bestemoren seg trygg, og de var derfor blant de siste til å forlate byen til fordel for FN-basen i Potočari.
Da de kom frem var basen fylt med tusenvis av mennesker, og Azra måtte sove utendørs. Dagen etter var det veldig varmt og de manglet vann. De ble fortalt om et hus i nærheten der det fantes vann, og det hun så der har hjemsøkt henne siden.
– Da vi åpnet døren til badet så vi at det lå hoder i badekaret. Vi løp ut, og i rommet ved siden av lå kroppene hodene tilhørte.
Barn verst rammet
Hun har hatt mange mareritt om hodene, kroppene og skrik fra barn og kvinner om natten.
– Jeg husker de ropte «Nei, vær så snill. Ikke ta meg, la meg slippe.»
Azra er ikke den eneste. 24 år etter krigen er mange i dagens foreldregenerasjon fortsatt preget av de traumatiske opplevelsene fra barndommen. I tillegg sliter området med å komme seg ut av økonomisk og til dels politisk bakevje som gir store sosiale utfordringer.
