Forhindrer at traumer går i arv

Det er over 20 år siden folkemordet i Srebrencica i Bosnia, og landet er fortsatt sterkt preget. Et land som brutalt mistet mange kjære, og som sitter igjen med traumatiske minner. 

Blant de siste til å flykte

Azra bodde med bestemoren sin i Srebrenica, og krigen kom stadig nærmere. Med FN-styrkene i nærheten følte bestemoren seg trygg, og de var derfor blant de siste til å forlate byen til fordel for FN-basen i Potočari. 

Da de kom frem var basen fylt med tusenvis av mennesker, og Azra måtte sove utendørs. Dagen etter var det veldig varmt og de manglet vann. De ble fortalt om et hus i nærheten der det fantes vann, og det hun så der har hjemsøkt henne siden. 

– Da vi åpnet døren til badet så vi at det lå hoder i badekaret. Vi løp ut, og i rommet ved siden av lå kroppene hodene tilhørte. 

Barn verst rammet

Hun har hatt mange mareritt om hodene, kroppene og skrik fra barn og kvinner om natten. 

– Jeg husker de ropte «Nei, vær så snill. Ikke ta meg, la meg slippe.» 

Azra er ikke den eneste. 24 år etter krigen er mange i dagens foreldregenerasjon fortsatt preget av de traumatiske opplevelsene fra barndommen. I tillegg sliter området med å komme seg ut av økonomisk og til dels politisk bakevje som gir store sosiale utfordringer.

Vi kan alle bidra ved å legge til rette for at barn får utløst sitt potensial. Både som gode forbilder og ved å støtte barn som trenger litt hjelp på veien.