Gå til hovedinnhold

Julia frykter nok en vinter på russisk krisesenter. Du kan hjelpe flere barn inn i varmen.

Sønnene ble alvorlig syke

Mugg og sopp gjorde leiligheten til småbarnsfamilien ubeboelig. I desperasjon flyttet Julia og alle barna til et krisesenter, mens far skulle forsørge familien.

Etter å ha bodd mange måneder på krisesenteret, ble de to sønnene akutt syke og innlagt på sykehus. Trebarnsfamilien er nå splittet opp slik at pappaen bor på sykehuset med guttene, mens mamma og yngstedatter bor på krisesenteret.

Se videoen der Julia forteller:

Hasteflyttet da hun var høygravid

For Julia, ektemannen og barna startet marerittet da de oppdaget at leiligheten de leier var full av mugg og sopp. Huseier satte et billig firma til å fikse skadene på noen uker, men de forlot jobben etter å ha revet deler av leiligheten.

- Vi er blitt lovet at ting skal bli fikset gang på gang, men ingenting skjer. Nå er leiligheten rasert og fortsatt like ubeboelig, sier hun oppgitt.

Julia flyttet ut av leiligheten og inn på krisesenteret rett før yngstedatteren ble født. De første månedene etter fødselen tilbrakte hun alene med datteren, mens mannen tok seg av sønnene på to og fem år. Da han måtte tilbake i jobb, flyttet også guttene inn på krisesenteret.

- Men han kan ikke besøke oss fordi krisesenteret kun er for kvinner. Vi har aldri bodd sammen hele familien.

Slik jobber SOS-barnebyer for å hjelpe Julia og familien

Zinewich Olesya har jobbet i familieprogrammet til SOS-barnebyer i Sankt Petersburg i flere år. Foto: Nina RuudZinewich Olesya har jobbet i familieprogrammet til SOS-barnebyer i Sankt Petersburg i flere år. Hun forteller at cirka 40 prosent av familiene som tar kontakt med dem, har havnet i store økonomiske problemer.

- Da Julia tok kontakt, var hun desperat. Vi tok derfor familien inn til en samtale med psykolog for å finne ut hvordan de best kan hjelpes. Foreløpig har vi gitt familien juridisk rådgivning. I tillegg har vi støttet dem med varme klær og sko til barna, samt babygrøt, morsmelkerstatning og annen viktig næring til den yngste datteren, forteller Zinewich.

FAKTA: SOS-familieprogram

  • Barn har det best i en familie, og aller helst sin egen. SOS-barnebyer jobber for å forhindre at barn mister omsorgen fra sin biologiske familie av årsaker som kan forebygges.
  • SOS-familieprogram tilbyr støtte og tiltak som gjør familier i en vanskelig situasjon i stand til å gi barna sine god omsorg, og forhindrer at familier bryter sammen.
  • Familiene er ikke passive mottagere av hjelp, men styrkes ut fra de ressursene de allerede har. Det lages en individuell plan for hver familie og målet er at familien skal komme seg ut av den vanskelige situasjonen, slik at foreldrene kan ta fullt ansvar for oppveksten og utviklingen til barna. 
  • De som får støtte er for eksempel familier uten stabil inntekt, eneforsørgere, familier hvor omsorgspersonene er kronisk syke, der barn eller besteforeldre har omsorgsansvaret, eller familier preget av rusmisbruk.
  • SOS-barnebyer støtter nesten en halv million barn og voksne gjennom over 550 ulike familieprogram over hele verden.

Fordeling av fadderbidraget

81 prosent av inntektene går til formålet og 1 prosent til administrasjon og 18 prosent til å skaffe nye midler.86 prosent av inntektene går til formålet og 1 prosent til administrasjon og 13 prosent til å skaffe nye midler. 

Les mer om fadderbidraget.