Natashas viljestyrke

Natasha (17) går andre året på college og studerer interiørdesign. Det er nesten tolv år siden Natasha kom til SOS-barnebyen Kandalaksha. – Jeg har mange minner fra barnebyen som jeg alltid vil bære med meg, sier hun.

Hvor lenge bodde du i SOS-barnebyen?

Jeg bodde i barnebyen i nesten 11 år, fra 2004 til 2014. Nå bor jeg på ungdomshuset i Murmansk, rundt 250 km fra barnebyen.

Hvordan var den første dagen din i barnebyen?

Jeg kom våren 2004, jeg var syv år gammel. Det var dagtid og mange barn sto ute for å møte meg. Huset hvor jeg skulle bo, var dekorert med ballonger. Da møtte jeg også moren min for første gang, og de andre barna som bodde der. De viste meg huset og det nye rommet mitt. Mamma ga meg en gave - en plysjkanin, som nå hviler på pulten min.

Hva er det beste rådet moren din ga deg?

Dyrk viljestyrken, og du får det du ønsker. Det er ord som har stor betydning for meg.

Er det noen spesielle opplevelser som husker godt?

To måneder etter at jeg kom til barnebyen dro vi til en landsby i nærheten av St. Petersburg. Jeg lærte å svømme, siden det var første gang jeg var ved havet. Vi dro til skogen for å plukke bær og sopp. Jeg husker jeg smakte vannmelon for første gang i livet mitt denne sommeren.

En av de sterkeste minnene er fra den gangen jeg hadde blindtarmbetennelse. Jeg lå på sykehuset etter operasjonen, og våknet ikke av koma før etter to dager, fordi det var komplikasjoner. Hele denne tiden satt moren min hos meg. Hun ga ikke opp før jeg våknet.

Hvis du skulle beskrive livet i SOS-barnebyen i tre ord, hva ville disse vært? - Mor, familie og hjem.

Hva gjør du på fritiden nå?

Etter at jeg flyttet til Murmansk har jeg begynt å trene mye. Jeg prøver også å spise sunn mat. Jeg elsker å ta bilder av vakre steder i byen. I fritiden liker jeg å tegne og skrive dikt. Jeg tegner hovedsakelig ugler og katter, siden jeg elsker dem. Dessverre har jeg ikke så mye tid til overs på grunn av studiene.

Hvilke drømmer og ambisjoner har du?

Jeg ønsker å bli designer, studere enda mer, finne en jobb, og ha min egen familie. Jeg gleder meg til å starte et selvstendig liv snart, etter at jeg får en egen leilighet. Selv om jeg elsker livet i Murmansk og yrket mitt, ønsker jeg å sørge for at fremtiden min blir så sikker som mulig. Jeg ønsker derfor å få et annet yrke i tillegg, for å være sikker på at jeg kan forsørge familie min. Så jeg vil gjerne studere også. Jeg har ikke bestemt meg helt, men det vil nok være noe knyttet til design og kunst.