SOS-barnebyer jobber med programmer som støtter og styrker familier så de ikke bryter sammen.  Foto: Claire Ladavicius

Barn uten omsorg – hvem er de?

På verdensbasis ser vi en økning i antall barn som lever uten omsorg fra foreldre eller andre omsorgspersoner.

Kronikk av Elizabeth Lie og Trude Bang

Barn uten omsorg kjennetegnes ofte som foreldreløse. Dette gjelder imidlertid ikke alle. Det er en rekke faktorer som gjør at barn ikke får god omsorg og ikke har noen til å ta vare på seg. Hovedårsakene er manglende systemer for å støtte familier som strever med å ivareta barna sine, utilstrekkelige eller utilgjengelige helsetilbud og svake beskyttelsesstrukturer for barn.

I SOS-barnebyer jobber vi med programmer som støtter og styrker familier så de ikke bryter sammen. Der dette ikke er mulig å forebygge, eller der barn allerede er alene, vil noen barn som en siste utvei få mulighet til å vokse opp i en barneby. I tilknytning til barnebyen får barna omsorg, helsetilbud og mulighet til utdanning. Imidlertid er det vel så viktig å endre samfunnsstrukturer slik at barn ikke blir forlatt eller blir tvunget til å flytte fra familien sin. Vi må med andre ord ta tak i årsakene. 

Fattigdom fører til at barn ikke får omsorg

SOS-barnebyers erfaring er at 63 prosent av barn og deres omsorgspersoner som deltar i våre familieprogrammer står overfor alvorlige økonomiske vanskeligheter. I Afrika er fattigdom den viktigste årsaken til at familier bryter sammen. Om lag 20 prosent av familiene har ingen inntekt slik at de kan sikre at barna overlever og utvikler seg. 40 prosent av familiene har en liten og ujevn inntekt som ikke dekker barnas mest elementære behov, som for eksempel riktig ernæring og skolegang. Det er viktig å merke seg at fattigdom ikke er den eneste årsaken, men den er signifikant.

Dårlig helse er en annen faktor som kan føre til at familier bryter sammen og barn blir alene. Alvorlige sykdommer, som hiv og aids, er alene årsaken til at 20 millioner barn er uten tilstrekkelig omsorg i Afrika. Viktigheten av gode, gratis og tilgjengelige helsetilbud for foreldre slik at de holder seg i live og kan ta ansvar for barna sine, er avgjørende for at barna skal få en god fremtid.

Sosiokulturelle faktorer som migrasjon, enslige foreldre, skilsmisser, tenåringsgraviditeter, funksjonshemming, kjønnsdiskriminering og etnisk diskriminering er andre viktige årsaker. Et eksempel er Kenya der 25 prosent av barna som kommer til SOS-barnebyer er uten omsorg fordi de er født utenfor ekteskap. Våre undersøkelser viser også at vold, utnyttelse, rusmisbruk og foreldre som er i fengsel eller er institusjonalisert, er fremtredende årsaker til at barn har behov for alternativ omsorg. I SOS-barnebyer i Venezuela har hele 73 prosent av barna i barnebyene erfaring med fysisk og/eller psykisk vold i sin egen familie før de kom til barnebyen.

De siste månedene har vi gjennom mediene vært vi vitne til at mange desperate mennesker er på flukt, inkludert barn som flykter alene. Krig, væpnet konflikt, naturkatastrofer og overgrep fra myndigheter er viktige årsaker til at barn ender opp alene uten omsorg.

Statistikk viser altså at antallet barn uten omsorg er økende. Det er antatt at 151 millioner barn har mistet en eller begge foreldrene. Rundt 1 prosent av verdens barn lever uten foreldreomsorg eller bor i alternative omsorgstilbud, som for eksempel barnehjem eller fosterhjem. Når man legger til det antallet barn som står i fare for å miste foreldreomsorg eller å måtte flytte/bli forlatt er tallet rundt 220 millioner. Dette er et antall som bekymrer SOS-barnebyer og som bør få konsekvenser for prioriteringene i norsk bistandspolitikk.

Hva må gjøres?

Fattigdomsbekjempelse er et avgjørende virkemiddel. Her spiller særlig tilgang til helsetjenester, hygiene, arbeidsinntekt og utdannelse inn. Det er særlig viktig at utdannelse gjøres tilgjengelig for barn som er marginalisert, bor på institusjon, på gaten og som ofte ikke har personnummer eller en fast adresse. Det er nettopp disse barna det er vanskeligst å nå, men som trenger utdannelse mest for å bygge seg et liv og bli selvhjulpne.

En trygg omsorgsbase er en forutsetning for å ta til seg læring og bli selvhjulpen. SOS-barnebyer maner til et større fokus på forebyggende tiltak for å sikre at familier ikke bryter sammen. Tiltakene må settes inn i familienes lokalmiljø, og kan for eksempel være opplæring av foreldre slik at de ikke bruker vold, helsetilbud slik at foreldrene holder seg i live, inntektsgenererende arbeid som grønnsakdyrking eller kyllingproduksjon og/eller mulighet til en fast og stabil jobb slik at de kan dekke barnas elementære behov. Lokalmiljøenes holdninger til utdanning, særlig for jenter, må også adresseres. Det er vel kjent at jenter som får utdanning gifter seg senere, får færre barn og har større råderett over sitt eget liv. Dette er i seg selv gode forebyggende grep for neste generasjon barn og som igjen bidrar til robuste samfunn.

Barn på institusjon

FN har vedtatt et sett med retningslinjer for alternativ omsorg. Alternativ omsorg er ganske enkelt det omsorgstilbudet som barn tilbys når foreldre eller andre personer i deres nærhet ikke kan ta seg av dem. I SOS-barnebyers rapport Drumming Together for Change som baserer seg på forskning i åtte afrikanske land, kommer det frem at barn ofte har det verre på institusjon eller i andre tiltak enn alene, og at privatpersoner og uregistrerte institusjoner passer på et ukjent antall barn som står uten omsorg. Det føres ikke tilstrekkelig offentlig kontroll med disse tilbudene. Barnehjem og liknende institusjoner kan derfor være en arena for korrupsjon, maktmisbruk og overgrep som er helt utenfor offentlig kontroll. I tillegg viser det seg at overgrep og vold mot barna i alternativ omsorg ikke blir straffeforfulgt og overgrep får dermed ikke konsekvenser for de som har forbrutt seg.

Norges samarbeidsland må gi bedre alternativ omsorg

SOS-barnebyer mener det må være et absolutt krav til at land som Norge samarbeider med, og som mottar vår bistand, implementerer FNs retningslinjer for alternativ omsorg. Institusjoner som skal ha omsorg for barn må ha de samme krav til anti-korrupsjon og god styring som enhver annen offentlig tjeneste eller institusjon. Barn lider under manglende beskyttelse. Mange lands rettssystemer har ikke respekt for barn som ofre og ivaretar heller ikke barn som er på kant med loven, barn mangler gode omsorgstilbud og tilgjengelige helsetjenester. For å unngå at stadig flere barn blir forlatt, drevet bort eller må flytte fra familien sin, samt for å påse at barn som er under alternativ omsorg ivaretas på en kvalitativ god måte, er det avgjørende at statene bygger opp systemer og strukturer som bidrar til å sikre barnas rettigheter og interesser.

Det er behov for vilje, kompetanse og midler for å se resultater på dette området. Her må Norge ta et ansvar for å sette problematikken på den internasjonale dagsorden og også bidra med betydelig mer ressurser enn i dag.

 Kilder:

  • Alle tall brukt i denne artikkelen er hentet fra Situation of SOS Children’s Villages Target Group. Summary  report August 2015. 2030 project team.
  • Drumming Together for Change. Report from The Centre for Excellence for Looked After Children in Scotland (CELCIS) and University of Strathclyde. 2014

 

 

 

 

Våre tema