Babu (7 år) har opplevd mye vondt til tross for sitt korte liv. Han vokste opp i en liten landsby i Nepal, i en familie sterkt preget av fattigdom. Familien var regnet som kasteløs, noe som gjør livet i samfunnet ekstremt vanskelig.
En dag ba moren til Babu ham om å gå og hente litt vann til henne. Det er det siste Babu husker. Kort tid etter døde hun, med ham i armene. Etter hennes død lå Babu sammen med henne, alene, i flere dager før de ble funnet. Han ble så vitne til at morens livløse kropp ble båret ut. Kort tid etter døde også faren til Babu.
Han dro ut på gaten for å skaffe mat, og gjorde det eneste han kunne – å tigge. Femåringen lærte seg raskt at folk så på ham som kasteløs som mindre verdt, og det medførte at ingen ville verken se på ham eller gi ham mat.
Den lille gutten levde på gaten i to år. Han gikk fra sted til sted, og overlevde på rå ris som han noen ganger klarte å få tak i. Han var redd, sulten og kald. Og helt alene.
Som en liten gutt som tigget alene på gaten, dukket han raskt opp på radaren til menneskehandlere. En dag kom det noen menn bort til Babu og lokket ham til seg med løfter om mat. Så snart han var blitt med dem, fanget de ham, puttet ham i en striesekk, og snørte igjen. De skulle ta ham med til markedet for å selges.
På vei til markedet ble menneskehandlerne stoppet av en mistenksom politimann. Han lurte på hva som var i sekkene. Menneskehandlerne fortalte at sekkene inneholdt meloner, som skulle selges på markedet.
Da Babu hørte dette, begynte han å sprelle alt han kunne i striesekken. Han sparket og ropte, og politimannen oppdaget ham. Menneskehandlerne ble tatt, og Babu var endelig fri. Politiet undersøkte først hvem gutten var, og hvor han kom fra. Da de fant ut at han ikke hadde noen familie, tok de ham med til SOS-barnebyer. De lokale myndighetene besluttet at han kunne få bli der.
Da Babu kom til SOS-barnebyer i slutten av 2019 var han fortsatt livredd, og turte ikke engang si navnet sitt. Han hadde levd under umenneskelige forhold på gaten i to år. I barnebyen ble han en del av en familie, med SOS-moren Tara som er trygg i rollen og vet hvordan barn med traumer skal få hjelp.
Tara overøste den lille gutten med kjærlighet og ga ham gode, trygge rutiner fra morgen til kveld. Han fikk god og sunn mat, og SOS-søsknene lekte forsiktig med ham. Den eldste søsteren hans, Anupa, husker godt den dagen Babu kom til dem. – Han hadde det ikke bra. Han var skitten, og full av sår og skrammer. Klærne hans var fillete.
Babu ble raskt veldig knyttet til Anupa. Hun merker godt på Babu at han er tryggere sammen med søsknene også. – Da han kom, ble han livredd når noen satte seg i nærheten av ham, minnes hun. Nå elsker Babu å leke med dem. Babu er i dag en livlig og sterk liten gutt, med en tøff historie. Historien hans er langt fra over, men han har fått en sjanse til å starte et nytt kapittel. Til å få et liv. Med langsiktig og livsviktig kjærlighet og omsorg.
Millioner av barn er rammet av tvangsarbeid og vokser opp uten trygghet og omsorg. Vi har ingen tid å miste. Gi oss din støtte og skap et vendepunkt i livet for barn som Babu.
