Barn trenger to ting for å vokse og blomstre: Trygghet og grenser. Når du ser barna i SOS-barnebyer i Nepal, ser du beviset på at dette er sant.  

Da familien Storli Henningsen fikk mulighet til å bo i SOS-barnebyen i Nepal i en måned, var det naturlig for dem å takke ja. Kristine, også kjent som Antisupermamma, ønsket å bli bedre kjent med hvordan SOS-barnebyer har gjort foreldrerollen til en profesjon, med ansatte SOS-foreldre over hele verden. I mars flyttet hun og familien inn i en SOS-barneby i Nepal, for å finne ut av nettopp dette – hva er det viktigste for å lykkes i foreldrerollen og familielivet? Og hvordan kan omsorg endre liv og samfunn?

Overalt i SOS-barnebyer blir vi møtt av det samme: Åpenhet, smil og raushet. Husly og mat, varme og tilhørighet. Føl deg som hjemme. Alt mitt er ditt. Nabokona vår, SOS-mor Sabitre, ble vi veldig godt kjent med. I huset hennes hersker ro, omsorg, humor. Det smitter over på barna. Det er vanskelig, nærmest umulig, å forestille seg hva mange av dem har vært gjennom.

I tillegg til å være en fantastisk mor for sine åtte SOS-barn, tok hun også mine gutter umiddelbart under sine vinger. Det undret meg mang en gang hvordan hun klarte å beholde roen når det sto på som verst.

- Guttene mine innser nok ikke at disse barna ikke er helt vanlige lekekamerater. Det er en veldig harmoni her, og svært lite som tyder på at noen av barna har hatt det vondt. Og det er jo mye grunnet SOS-mødrene, som vier livene sine til å hjelpe, slik at ingen barn vokser opp alene.

KRISTINE: - Det er nærmest umulig å forestille seg hva disse barna har vært igjennom. Foto: Nina Ruud

- Det hjelper ikke å bli sint, svarte Sabitre. Jeg må heller forsøke å forstå hva disse barna har vært gjennom. Mange av dem har aldri hatt en egen tallerken. Sett en seng. Fått en klem. Gått på skole. Jeg kan ikke forvente det samme av dem som av de andre. Men det vil komme, med tid og tålmodighet. Vi snakker med rolig stemme og utfører våre daglige oppgaver. Etter hvert vil de gjøre det samme. Og jo mer vi fokuserer på det gode i dem, fremfor det motsatte, jo mer vil de selv fokusere på dette.

De fleste av barna i barnebyen har opplevd å miste det barn over hele kloden er aller mest redd for å miste: Mamma og pappa. Selve grunnfundamentet i livet. Alt som er trygt og kjært.

I SOS-barnebyer får barna et hjem, med en omsorgsfull mor og søsken. Biologiske søsken, hvis de har, og nye søsken. En seng. Mat. Hjelp til lekser. Mulighet for å få en utdanning og bygge et liv etter SOS-barnebyer. Og det nytter. Barna blir ressurssterke voksne som kan gi tilbake til samfunnet sitt.

Å spjelke vinger med kjærlighet.

Fadderbidraget

86 prosent av inntektene går til formålet og 1 prosent til administrasjon og 13 prosent til å skaffe nye midler.