Antisupermamma i Nepal

Da familien Storli Henningsen fikk mulighet til å bo i SOS-barnebyen i Nepal i en måned, var det naturlig for dem å takke ja. Kristine, også kjent som Antisupermamma, ønsket å bli bedre kjent med hvordan SOS-barnebyer har gjort foreldrerollen til en profesjon, med ansatte SOS-foreldre over hele verden. I mars flyttet hun og familien inn i en SOS-barneby i Nepal, for å finne ut av nettopp dette – hva er det viktigste for å lykkes i foreldrerollen og familielivet? Og hvordan kan omsorg endre liv og samfunn?

Se alle episodene

Dokumentar episode 1

Vi ble innlosjert i gjestehuset ved siden av SOS-moren Sabitre og hennes åtte barn

Dokumentar episode 2

Mange av barna har aldri hatt en egen tallerken. Sett en seng. Fått en klem. Gått på skole. Derfor er rutiner en viktig del av hverdagen.

Dokumentar episode 3

Guttene mine fikk et nært og fint forhold til både SOS-mor Sabitre og barna i barnebyen. De ville ikke reise hjem.

Du kan bli fadder for et barn i Nepal

Kristine forteller:

Overalt i SOS-barnebyer blir vi møtt av det samme: Åpenhet, smil og raushet. Husly og mat, varme og tilhørighet. Føl deg som hjemme. Alt mitt er ditt. Nabokona vår, SOS-mor Sabitre, ble vi veldig godt kjent med. I huset hennes hersker ro, omsorg, humor. Det smitter over på barna. Det er vanskelig, nærmest umulig, å forestille seg hva mange av dem har vært gjennom.

I tillegg til å være en fantastisk mor for sine åtte SOS-barn, tok hun også mine gutter umiddelbart under sine vinger. Det undret meg mang en gang hvordan hun klarte å beholde roen når det sto på som verst.

- Guttene mine innser nok ikke at disse barna ikke er helt vanlige lekekamerater. Det er en veldig harmoni her, og svært lite som tyder på at noen av barna har hatt det vondt. Og det er jo mye grunnet SOS-mødrene, som vier livene sine til å hjelpe, slik at ingen barn vokser opp alene.

KRISTINE: Det er nærmest umulig å forestille seg hva disse barna har vært igjennom. Foto: Nina Ruud
KRISTINE: - Det er nærmest umulig å forestille seg hva disse barna har vært igjennom. Foto: Nina Ruud

Har aldri fått en klem

- Det hjelper ikke å bli sint, svarte Sabitre. Jeg må heller forsøke å forstå hva disse barna har vært gjennom. Mange av dem har aldri hatt en egen tallerken. Sett en seng. Fått en klem. Gått på skole. Jeg kan ikke forvente det samme av dem som av de andre. Men det vil komme, med tid og tålmodighet. Vi snakker med rolig stemme og utfører våre daglige oppgaver. Etter hvert vil de gjøre det samme. Og jo mer vi fokuserer på det gode i dem, fremfor det motsatte, jo mer vil de selv fokusere på dette.

Ny start i SOS-barnebyer

De fleste av barna i barnebyen har opplevd å miste det barn over hele kloden er aller mest redd for å miste: Mamma og pappa. Selve grunnfundamentet i livet. Alt som er trygt og kjært.

I SOS-barnebyer får barna et hjem, med en omsorgsfull mor og søsken. Biologiske søsken, hvis de har, og nye søsken. En seng. Mat. Hjelp til lekser. Mulighet for å få en utdanning og bygge et liv etter SOS-barnebyer. Og det nytter. Barna blir ressurssterke voksne som kan gi tilbake til samfunnet sitt.

Les hele Kristines histore