Ett hjem, én familie

I hvert familiehus i en norsk SOS-barneby bor det SOS-foreldre og 3−5 barn som sammen utgjør en SOS-familie.

SOS-foreldrene er engasjert som fosterforeldre. De bor i barnebyen og ivaretar barnas behov for en stabil omsorgsperson og en trygg familie. I barnebyen jobber faste familieassistenter og et rådgiverteam sammen med SOS-foreldre.

Barna blir boende

Familiehusene er barnas hjem, og hvis SOS-foreldrene slutter er det de som må flytte. Selv om barna får ny omsorgsperson, beholder de vennene, nettverket og skolen sin. Barna bor i barnebyen så lenge det er et barnevernsvedtak om at de skal bo her.

Barnebyen er et helhetlig og langsiktig tilbud med stor vekt på omsorg, stabilitet, opplæring og opplevelse. Målet er å gi tilpasset omsorg for hvert barn/ungdom helt til tiden er inne for å klare seg selv.

Målgruppe

Målgruppen for SOS-barnebyer er barn som ikke kan bo sammen med sin egen familie. Det vil si barn som barnevernet har ansvaret for og som trenger et nytt hjem og en trygg og stabil oppvekst. Søsken prioriteres.

Hovedmål

Hovedmålet er å gi et stabilt og langsiktig omsorgstilbud til barn i en familie. SOS-barnebyer bidrar til at barn og unge skal kunne skape seg en meningsfull tilværelse og bli selvstendige voksne. Målet er at barna skal finne sin plass i livet og i samfunnet, og få utviklet og brukt sine ressurser.

Fellesskapet i barnebyen er dessuten en styrke for både SOS-barn og SOS-foreldre.

Delmål

å gi barna varige, troverdige relasjoner
å styrke barnas selvforståelse og identitet gjennom gode og bekreftende møter mellom barna og mennesker i omgivelsene
å gi barna mange opplevelser av mestring
å finne hvert enkelt barns interesser og ressurser og bygge videre på disse
å legge til rette for at barn og unge i barnebyen får mulighet til utdanning og yrkesopplæring
å gi et tilbud til barnas familie gjennom tilrettelagte aktiviteter og sosialt samvær
å være en del av barnas nettverk, også til de barna som bare blir i barnebyen over en kortere tid
å være en ressurs i nærmiljøet

Kontakt med barnets egen familie

SOS-barnebyer ønsker å ha et godt samarbeid med barnas egen familie for å bygge gjensidig tillit og respekt. Barnebylederen eller en av rådgiverne er kontaktperson for barnets familie. I samarbeid med barnevernet sørger de for at det er kvalifisert personale til stede når det skal være samvær under tilsyn.

Finansiering

Driften av SOS-barnebyer i Norge betales av kommune og stat etter gjeldende satser. Med gaver i tillegg kan SOS-barnebyer i Norge gjøre mer for hvert enkelt barn og mer av forebyggende nærmiljøarbeid.

SOS-foreldrene

SOS-foreldrene flytter til et av SOS-familiehusene i barnebyen for å gi langsiktig omsorg og trygghet til andres barn. De er en del av et fosterhjemsfelleskap med de andre familiene i barnebyen, og har et støtteapparat tilgjengelig.

SOS-foreldrene har pedagogisk erfaring. De går gjennom en grundig rekrutteringsprosess og får omfattende opplæring og veiledning. Alle som jobber i barnebyen, er godkjent etter de samme retningslinjene som gjelder private fosterhjem. De har taushetsplikt og det kreves politi- og helseattest.

SOS-barnebyer i Europa

SOS-barnebyer har mer enn 60 års erfaring med barnevernsarbeid i ulike kulturer. Organisasjonens modeller har vist seg å være sterke og holdbare i svært mange land, også i flere europeiske land som det er relevant å sammenligne Norge med. Den norske modellen beriker tiltaksapparatet i barnevernet ved å tilby langsiktig omsorg og søskenplassering i trygge og faglig sterke rammer.

Det finnes i dag flere enn hundre SOS-barnebyer i Europa, hvorav 6 i Finland og 13 i Frankrike. I Finland åpnet den første barnebyen allerede i 1966. Erfaringene herfra viser at barnebymodellen gir gode oppvekstmuligheter for barn som opplever omsorgssvikt, og at barn fra barnebyene lykkes godt i voksenlivet.