Gå til hovedinnhold

Spare- og lånegrupper bygger mennesker og samfunn

Anna er med i familieprogrammet i Mwanza, Tanzania. Hun står opp før sola og koker te og lager smultringer som hun selger til arbeidere på vei til jobb.

Klokken 06.00 vekker hun barna og gjør dem klar til skolen. Senere på dagen lager hun ris og bønner, som hun tar med seg flere kilometer for å selge som lunsj til skoleelever. Så lenge ingen av barna blir syke eller det dukker opp andre utforutsette utgifter, tjener hun litt mer enn det hun trenger for å brødfø familien. Det som blir til overs sparer hun til hus.

Hun eier en tomt. Og har allerede kjøpt to vinduer. De står stablet bak hver sin seng i huset de leier. Om noen måneder har hun spart nok til et blikktak.

Viktig nettverk

Anna er med i en av spare- og lånegruppene etablert av SOS-barnebyer. De er 36 kvinner og 2 menn, som møtes hver torsdag. De har en felles sparekasse og det føres nøye regnskap for hvor mye hver enkelt setter inn hver uke. De betaler også litt ekstra til en sosialkasse – i tilfelle noen blir syke eller får problemer.

En liten del av det de sparer hver gang går også til et fellesprosjekt, som skal generere inntekter. Disse gruppene danner et viktig lokalt nettverk som oftest består av kvinner, som kan støtte og hjelpe hverandre. Jo sterkere samhold, jo sterkere lokalsamfunn.

"The child comes first"

Mottoet til Annas gruppe er "the child comes first" - barnet er viktigst. I tillegg til opplæring om inntektsbringende aktiviteter, kunnskap om og bevissthet rundt hiv og aids, ernæring og utdanning, snakker de om hva som er god omsorg, og om barns rettigheter og behov. Det er så viktig med denne typen informasjon og opplæring.

Egeninnsats er en forutsetning for støtte

Alle som er med i spare- og lånegruppen kan søke om lån. Og familieprogrammet bidrar også økonomisk til større investeringer, så lenge mottakeren gjennom egeninnsats sørger for resten.

Det er noe med det å selv ha vært med å bygge eller finansiere huset du bor i. Det gir selvfølelse og verdighet.

Målet er at familiene skal være selvhjulpne og klare seg selv. Men det å være selvhjulpen kan bety ulike ting for ulike familier.