Tekst: Camilla Delbekk
 |
|
Søsken er viktig for hverandre og derfor er det flott at de får vokse opp sammen i SOS-barnebyer, synes tvillingene og SOS-fadderne Mira og Liv Strand Nordin. Foto: Renata Brede |
Liv og Mira Strand Nordin ble født en kald februarmorgen i 1985. Mira kom først uten dramatikk. Liv etter med navlestrengen rundt halsen, derav navnet. I dag er de to voksne jenter med svært ulik personlighet. Mira er beskjeden og lyttende, hever sjelden stemmen. Liv er livlig og følelsesladet, med et høyt temperament.
Tette bånd
– Selv om vi er tvillinger er vi svært så forskjellige. Derfor er det flott at foreldrene våre har fulgt oss opp som to ulike individer, synes Mira.
Som søsken flest har de fulgt hverandre tett. Lært å kjenne hverandre på godt og vondt. Kranglet og tilgitt, testet og beskyttet hverandre, fortalt hemmeligheter som ikke kan fortelles til foreldrene, blitt kjent med hverandres venner og utviklet hverandre sosialt og faglig.
Tvillinger med ulik oppfølging
Foreldrene, Sven Nordin og Torhild Strand, har vært bevisste på at jentene trengte ulik oppfølging, men på fritiden delte de ofte samme interesser. Liv startet på turning, Mira fulgte etter. Liv sluttet og startet i korps, mens søsteren ble ved turningen. En av hennes store interesser er snøbrett og nå ønsker hun å utdanne seg innenfor trenerrollen ved Norges Idrettshøyskole.
Liv vil gå i sin fars fotspor, og ønsker seg en karriere innenfor teaterbransjen. Hun forteller med innlevelse om en hendelse i barndommen som hun husker svært godt. – Vi spilte begge på Linderud fotballag. Mira, du spilte forsvar og jeg var keeper. Så skulle du klarere og sentre til meg, men ballen skrudde. Det ble selvmål og vi tapte kampen mot Vålerenga. Da ble jeg skikkelig forbanna!
Mira husker ikke alle detaljene, men merker engasjementet i søsteren, kremter svakt og minner Liv om at dette skjedde for over ti år siden. – Har du ikke glemt det ennå, spør hun og smiler litt oppgitt. Senere spilte de begge på Vålerenga, og i dag er de VIF-supportere.
- Det må være forferdelig å skilles fra søsken
De er svært forskjellige og har kranglet som søsken flest, men er enige om at de ikke ville vært søskenrelasjonen foruten. – Vi kjenner hverandre bedre enn noen andre kjenner oss, og vi stoler på hverandre. Vi har også lært mye av å dele, sier de, og tenker både på foreldrenes oppmerksomhet, omsorg og materielle goder.
Søskenrelasjonen har derfor hatt en positiv innvirkning på forming av personligheten, samtidig som det er trygt å vite at en søster alltid stiller opp.
– Tenk om jeg ikke skulle kjent deg, Mira, om vi skulle vokst opp hver for oss! Det hadde vært trist. Det må være forferdelig å skilles fra søsken, spesielt hvis du har opplevd å miste kontakten med foreldrene dine, sukker Liv, og tenker på barnevernsbarn som opplever akkurat det. – At SOS-barnebyer ikke skiller søsken er veldig flott å vite, konstaterer Liv. Mira nikker og er enig.
Liv om Mira:
Ansvarsfull, klok og aktiv.
Liker best ved Mira:
- At hun tenker før hun handler. At hun er tålmodig - med meg!
Mira om Liv:
- Snill, dramatisk og sosial.
Liker best ved Liv:
- At hun er ærlig og snill.