Waltraud-Nagiller-SOS-barnebyen-Imst-foto-Fred-Einkemmer-2-762
Waltraud Nagiller, SOS-mor siden 2002 i SOS-barnebyen i Imst i Østerrike. Foto: Fred Einkemmer

Så mye normalitet som mulig

Det å være SOS-mor er ikke noe yrke eller bare en jobb man har, det er en livsstil. Det kan ikke sammenlignes med det å bo alene, forlate kontoret etter arbeidstid og gå hjem. Jeg brukte lang tid på å bestemme meg for å bli SOS-mor.

Det som gjorde utslaget for meg er at SOS-barnebyer gir barn omsorg i en familie. Det er også veldig viktig at barna får nøye og tilpasset oppfølging, og kan være her så lenge de har behov for det.

Jeg vet at jeg må være realistisk i forhold til barna. Selv om jeg er veldig glad i dem, er det de som må bestemme hvor nære vi skal være. Alle har biologiske foreldre i live, som de har jevnlig kontakt med. Det er viktig for dem å opprettholde disse båndene

Barna har blitt formet av det de har opplevd før de kom til SOS-barnebyen, og det preger selvsagt hverdagen vår. Samtidig er mitt motto at vi skal ha ”så mye normalitet som mulig”. Vi er klar over at vi er en utypisk familie, men vi prøver å leve så normalt som mulig.

Vi får tilbud om etterutdanning hvert år, og det er forventet at de som kan deltar. Dette er veldig nyttig og lærerikt. Det er også viktig at vi får tilbakemeldinger på det vi gjør, sånn at vi kan utvikle oss. Jeg har også tatt datakurs for å kunne hjelpe barna, men det er jammen meg ikke enkelt å ligge i forkant av barns datakunnskaper.

Jeg har veldig sterke følelser for barna mine. De gir meg så mye. Og vi går i gjennom både gode og dårlige dager sammen. Et av mine beste minner er fra en julaften, hvor jeg fikk en liten eske av et av barna mine. På den var det klistret små biter av innpakningspapir i alle mulige farger og varianter, og en liten lapp hvor det sto ”Mamma, jeg er så glad i deg”. Den hadde til og med en liten stavefeil. Jeg ble rørt til tårer, og de følelsene den lille lappen ga meg, kan ikke beskrives.

Ingen kan regne med å og gjennom livet uten å støte på problemer, men jeg håper at barna mine vil klare å takle de vanskeligheter som måtte komme. At de vet hva de vil, og får seg en jobb de trives med. Jeg håper de får være friske og finner seg en god partner å dele livet med.

v2_168x270_familie

Gi barn et trygt hjem

Bli fadder nå!