Tar aldri bussen i Delhi

Ishita Kaul jobber aktivt for å endre kvinners situasjon i landet. Foto: SOS-arkiv
Ishita Kaul er utdannet ved St. Stephens Collage i New Delhi og har en mastergrad i utviklingsstudier fra School of Oriental and African Studies, ved Universitetet i London. Ishita er datter av SOS-barnebyers internasjonale president Siddhartha Kaul.
Voldtekten før jul av en ung jente på bussen i Dehli har ført til masseprotester i India. – I India er det per definisjon ikke voldtekt hvis en klinisk test viser at kvinnen er såkalt ”tilvennet til sex”. Vi må gjøre noe med både lovverk og de kvinnefiendtlige holdningene, sier Ishita Kaul (28), som aktivt jobber for å endre kvinners situasjon i landet.

– Vi er i tett dialog med et parlamentsmedlem, angående ideer og forslag til endringer. Vi legger spesielt vekt på behovet for å øke bevisstgjøringen rundt kvinners rettigheter både i lovverket og rettsvesenet.

Likestilling alfa og omega

En viktig del av arbeidet til Ishita Kaul er å jobbe med både gutter og jenter i skolen for å endre gammeldagse holdninger til kjønnsroller og likestilling. Kaul tror også det er viktig at gutter og jenter ikke holdes adskilt i ungdomsårene.

Det er også viktig at vi sørger for at barna på et tidlig stadium lærer at begge kjønn er like mye verdt, slik at de tillegger seg holdninger og verdier som gjør det naturlig å behandle hverandre med respekt. Likestilling mellom kjønnene er alfa og omega.

”Tilvennet sex”

En rapport fra Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon viser at det er stor grad av underrapportering når det gjelder trakassering av og vold mot kvinner. Vold i nære relasjoner er også utbredt. Ishita Kaul etterlyser en innstramming i lovverket. 

– Voldtekt er veldig smalt definert i loven, og seksuell trakassering, andre typer seksuelle overgrep og voldtekt innenfor ekteskapet dekkes ikke av lovverket. Vi har også en test som gjennomføres av klinisk personell på kvinner for å slå fast om en påstått voldtekt har funnet sted, og hvis denne testen viser at kvinner er såkalt ”tilvennet til sex”, så er det per definisjon ikke voldtekt.

Orker ikke anmelde

En viktig grunn til at vold og overgrep mot kvinner er utbredt i India, er ifølge Kaul mangelen på konsekvenser for gjerningspersonene.

– Utbredelsen av seksualisert vold mot kvinner har lenge vært et problem i India. Når de fleste gjerningsmenn ikke blir straffeforfulgt, sender det signaler om at folk står over loven og kan gjøre som de vil. Og etterforskningen av denne type kriminalitet mot kvinner er så sendrektig, og tradisjonen for å legge skylden over på offeret så sterkt, at mange kvinner ikke orker å anmelde.

Brutaliteten har endret holdningene

Buss-voldtektene har imidlertid ført til en endring i mange inderes holdning til denne typen vold mot kvinner, mener Kaul. Hun tror brutaliteten i overfallene har rystet mange som tidligere ville ha trukket på skuldrene.

– Det har blant mange vært vanlig å reagere på denne type overgrep med en følelse av motløshet fordi ”dette kommer aldri til å bli bedre” eller ”gjerningsmennene slipper alltid unna”. Men brutaliteten i overgrepet hvor ofret døde av skadene, har blitt et vendepunkt. Det har rett og slett ristet folk ut av den vanlige ”vi-ser-en-annen-vei-holdning” og dermed også medskyldighet.

Store begrensinger

Det finnes mange kvinner i viktige posisjoner i India. Likevel opplever de fleste kvinner fra både høye og lavere samfunnslag begrensninger på egen valgfrihet. Og selv om det er endringer på gang, er det er stor avstand mellom kvinners formelle og reelle stilling og rettigheter.

– Stadig flere jenter får skolegang, kvinner tar utdanning, jobber utenfor hjemmet og tjener egne penger. De er mer til stede i det offentlige rom, men aldri sent på kvelden. Og alltid veldig opptatt av å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet eller skille seg ut på noen måte. Alle vet at de ikke kan stole på beskyttelse fra noen andre enn seg selv. Og når halvparten av befolkningen må leve med slike begrensninger er det helt klart et problem, slår Kaul fast.

Kun to kvinneroller

Og selv om indiske myndigheter viser vilje til å innføre lovendringer og sette inn tiltak for å bedre kvinners rettigheter, tar det tid å endre tradisjoner og holdninger.

Kaul mener at de fleste menn i India har vokst opp med to typiske kvinneroller: mamma, som er en husmor som lar mannen bestemme, og kvinnen som presenteres på kino, TV og i reklamen. Sistnevnte en stereotyp kvinne, som er ekstremt seksualisert og har som eneste oppgave å virke opphissende eller spille rollen som ”vakker og yndig kjæreste”.

– Når menn så møter kvinner som ikke passer inn i noen av disse kategoriene,  vet de ikke hvordan de skal forholde seg til disse kvinnene. Dessverre har ofte kvinner de samme holdningene, og de forteller døtrene sine hvordan de ikke skal kle seg og at de ikke kan gifte seg med hvem de vil. Sønnene derimot, får ikke slike begrensninger. Døtre som går mot sine foreldres vilje og velger å gifte seg med noen andre, risikerer å bli tvangsseparert fra mannen sin eller i verste fall drept. 

– Vi lever i et patriarkalsk samfunn, og selv om det finnes forskjeller mellom regioner, ulike kaster, klasser og religioner, er det for en stor del slik at kvinner ikke blir anerkjent på lik linje med menn. Jentebabyer blir forlatt eller drept rett etter fødsel og jentefostre blir abortert. De som står bak blir sjelden rettsforfulgt og straffet.

Tar aldri buss

Begge de to jentene ble voldtatt mens de reiste med buss. Ishita Kaul reiser aldri med buss i Delhi.

– Jeg tar aldri buss i Dehli. Jeg bruker kun t-banen, som har egne vogner for kvinner. Der føler jeg meg ganske trygg og slipper slibrige kommentarer eller stirrende blikk fra menn. Men dette handler om mye mer enn spørsmålet om egne busser for kvinner. Det er menneskers holdninger som gjør at de begår overgrep og det er de vi må jobbe for å endre.